SMØRETIPS - Oppdatert
Det er noen år siden jeg var smøresjef for langrennslandslaget. Det ble mange oppturer og noen uforglemmelige nedturer, men I sum var det en fantastisk tid med flotte mennesker og fantastiske opplevelser. Jeg har publisert versjoner av følgende tips og råd tidligere, men det skader sikkert ikke å friske opp kunnskapen til folk flest. Kunnskap skal, og må, deles med andre. Hvem er det som bør lese videre? Ubeskjedent sier jeg at det kan være alle fra nybegynneren til smøreproffen. Artikkelen er oppdatert i henhold til gjeldende fluorforbud.
KAPITTEL OVERRIKT
OPPVARMING
Å smøre ski skal ikke være vanskelig eller ta lang tid. De fleste bør smøre ski for å få en god skiopplevelse. Det er noen fører som er utfordrende, men det er lov å vurdere om man skal da heller skøyte, stake, løpe, eller vente på godføret. Skal man konkurrere får man endre målet fra å ha perfekte ski til å ha gode nok ski. Jo bedre rutiner man har med skipreppen, jo mer fortreffelig blir rennet, turen i lysløypa eller inn til hytta. OM man tar med familien så har jo barna mer glede av turen om skiene fungerer – bonusen er at gode ski fører til mindre sutring og klaging – og muligens noe ros og misunnelige blikk!
Innledningsvis er det greit å nevne at det nye fluorforbudet trolig vil føre til at gamle sannhenter kan bli noe omskrevet. MEN da dette er nytt for alle, bør vi bruke tiden til å lære (basert på gammel kunnskap), før vi atter en gang fyller smørningskofferter til brimmen med nye vindundersmørninger som lover fantomfart og spikerfeste. Det er ikke alt nytt som er bra, eller billig. Jeg inrømmer først som sist at jeg ikke er noen ekspert på fluorfrie smørninger - sjekk alltid om produktene inneholder fluor. Det er ikke en god nok unskyldning å si at du leste at produktet var anbefalt av meg. Er du i tvil bør du forhøre deg med leverandørene. Det kan være tilfeller hvor produkter bærer nesten identiske navn som før, men er nå fluorfri.
Et godt smøreresultat handler om å lage seg faste rutiner. Dette betyr ikke at det skal være et fravær av læring – prøving og læring bør alltid være en del av de faste rutinene. Det man trener på, blir man bedre på. Det er OK å iblant ta noen snarveier, men man bør være klar over mulige konsekvenser samt kjenne til den optimale fremgangsmåten. De grunnleggende preppeprosessene er lik om du er Ola Dunk, som har lyst å gå noen mil i måneden for å få frisk luft og spise appelsinen ute, eller om du er en som jager timer som gal for å slå naboen i klubbmesterskapet, få merket i Birken, eller ta gull i store mesterskap. Et godt råd som vil bli gjentatt – keep it simple. Har du smurt deg bort – husk det er mye god trening i å svette med dårlig feste og gli.
Det er mange måter å smøre ski på, og ekspertene bruker litt forskjellige teknikker, ord og metoder, men grunnprinsippene er tilnærmet identiske. Man kan gjerne krangle om detaljer, men dette lærer man etter hvert som man får mer erfaring. Gjør grunnarbeidet rett, forstå prinsippene, og juster smøringen etter ambisjonsnivået. Husk at det som er rett for andre er kanskje ikke rett for deg. Smør skiene til DU har feste/gli – stol på deg selv.
Smøring av ski skal først og fremst sikre at DU får en god skiopplevelse – for noen er det gull i kretsmesterskapet – for andre er det å komme seg opp «Brattbakken» i lysløypa uten bruk av fiskebein, og for andre igjen å unngå kjipe familieskiturer hvor man, innimellom hyppige akutte perioder av oksygenmangel bekjemper den uendelig trangen til å spy ut salige nordnorske gloser og skjelle ut smøreren mens man henger på stavene, tom for krefter, langt fra bilen, sprengrød i trynet, med svetten rennende, gjennomvåt fra topp til tå, med angst lurer på hvordan man skal overleve skituren uten varige mén og på samme tid ikke ødelegge familiefreden for evig tid.
Før startskuddet smeller og dere gyver uforskammet løs på smøretipsene vil jeg nevne et par ting. Hvordan det testes og smøres på verdenscup og i mesterskap er IKKE noen målestokk for hva folk flest må, eller bør, gjøre. På det høyeste nivået kjempes en innbitt kamp om tusendeler og hundredeler, hvor hver minste detalj kan gi en ørliten fordel i kampen for å sikre triumf.
Da jeg var smøresjef (og jeg vil tro at dette ikke har endret seg) aksepterte vi at små marginer kunne utgjøre en stor forskjell på resultatlista som skulle henges opp. Kunsten var å alltid erkjenne at svaret på dagens produkt/metodikk aldri var gitt på forhånd. Den eneste løsningen var å kompensere med lange arbeidsdager og mange tester, mao starte hver renndag med gode ideer, spørsmål og prosesser – aldri med et forutinntatt svar. Sannheten er at om man har bestemt seg på forhånd, behøver man ikke å teste. Husk – et verdenscuplag har hundrevis av ski, kilosvis med pulver (ja og nå uten fluor), litervis med flasker med rare navn, fancy smøretrailer i to etasjer, slipetrailer med ulike steiner og diamanter, og flere dusin hender og føtter som kan hjelpe med smøring og testing. Når man har investert tid, og svettet seg gjennom flere timer med testing, er det viktig å akseptere svaret og bruke produkt/metodikk som vant testene – ikke de som i forkant var tenkt ville bli best eller de andre sier er best. I de fleste tilfeller så lønner det seg med hardt arbeide over lang tid – akkurat som i de fleste andre jobber.
For de som skal gå renn er det også viktig at man bruker tid til å evaluere i etterkant, uansett resultat. For de som er på det aller høyeste nivået kan det være smart å gjennomføre re-tester for å lære til neste gang. Det er ikke alltid at gode resultat skyldes superintelligente smørere og fortreffelige ski, og det er ei heller alltid at et dårlig resultat skyldes en inkompetent smører med 10 tommeltotter. Går det dårlig er det bare å akseptere at det er mange som har meninger om hva som burde vært gjort annerledes. Det er alltid enklere å finne svar i etterpåklokskapens tindrende lys. Er du løper og har faktisk lest helt til hit – et godt råd – takk smøreren for jobben uavhengig om du er forbanna på dårlige ski. Det tar stort sett like lang tid å smøre gode ski som det tar å smøre dårlige ski. Er du en som lirer av deg spydigheter når resultatlista ikke forteller hvor god du er, og glemmer å takke de som hjelper deg når det går bra – vurder sterkt å vise mer takknemlighet eller begynn å smøre egne ski.
Folk flest har ikke et verdenscuplag av ivrige smørere i garasjen eller i kjelleren (kunne vært kjekt å ha) – konklusjon – les videre og vurder hva jeg mener dere bør ha av grunnleggende kunnskap. IGJEN – det handler om å skape gode skiopplevelser – gjør det enkelt, lær fra gode, og dårlige, smøreresultat. For de aller fleste handler det bare om å bli litt bedre, ikke om å kopiere sagnomsuste tidkrevende prosesser med magiske produkter som man mener å ha hørt er det som gav suksess i en eller annen smøretrailer i en trang dal nede i Europa, eller fra smøregurunaboen som faller inn under kategorien superbirkenløperensomfanmedtrenerhverdagogharstoremusklerogkondisjonfraenannenverden.
HVA TRENGER JEG AV UTSTYR?
Så med den introen ønsker jeg å si hjertelig velkommen til en brutal og rask introduksjon til den sagnomsuste smøreverden hvor rykter omtales som universelle sannheter, eksperter tviholder på sine hemmeligheter, smørere i beste fall kan unngå kjeft, sportsbutikker har megadyre produkter som lover ski-nirvana, og hvor nøkterne rasjonelle mennesker plutselig transformeres til overivrige irrasjonelle skiløpere som gjerne svir av arven i kampen om god gli og godt feste.
I teksten under er det enkelte ting som er bra å ha, samt tenke på, når man skal smøre ski. Dere trenger ABSOLUTT ikke alt, bruk sunn fornuft (jeg nevner mange ting som er kjekt å ha eller smurninger som jeg vet er bra – men du trenger ikke alt OG kan gjerne velge andre løsninger!!). Det er ikke den som kjøper dyrest og mest smurning som får best ski, eller best skiopplevelse – hemmeligheten til skismøring er kunnskap, erfaring og håndverk. Lær noe fra hver tur og du er på rett vei til å bli en god smører. For de fleste burde målet faktisk være å kjøpe minst mulig – kjøp akkurat det du trenger – lær heller å bruke det rett – da blir skiopplevelsen topp og du har råd til å kjøpe deg en velfortjent sjokolade på veien hjem! Tar du godt vare på smøreutstyret (og skiutstyret) så varer det lenge.
Noen ord om den nye tiden uten fluor. For deg som skal konkurrere er det viktig at du setter deg inn i det gjeldende fluorforbudet. Selv om det sier at det er ulovlig å gå renn med fluor, mener jeg personlig at fluorforbuded bør gjelde uavhengig av om det er trening, grunnprepp eller konkurranser. Om du ønsker å unngå disk vil jeg anbefale at du IKKE eksperimenterer med hvordan “slå” maskinen. Juks er juks, uavhengig om det gjelder skismørning, teknikkvalg, snarveier eller doping. Utfordringen med fluorforbudet er at pt er det ikke alle som stoler på målemetodene. Trolig vil det være tilfeller hvor uskyldige får startnekt, dette må vi dessverre leve med. Vi må også dessverre akseptere at utøvere som har kanonski blir mistenkeliggjort for juks. Det beste vi kan gjøre er å dele på kunnskap. Om du, eller noen dere kjenner, blir tatt for “juks” - prøv å finne ut hvorfor. Kun da kan målemetodene bli bedre. Det er utallige kilder til kontaminasjon - ski, smørebua, børster, skitrekk, skistropper, ventilasjon, snø mm. Her er det på sin plass med et eksempel. Tenk deg at en utøver (eller gjerne en far til en utøver) bestemmer seg for å grunnpreppe med fluor. Skiene blir ikke godt nok renset før de blir levert inn til klubbens smørebu. Konsekvensen er at utstyr blir kontaminert både i smørebua til utøver/far og til klubben. Dette kan igjen føre til at flere blir disket, samt at det vil ta lang tid å spore kilden + rense buene. Denne situasjonen er som magesjau eller corona - ikke vanskelig å bekrefte problemet, men nesten umulig å si hvor smitten kom fra. Har du eventyrlige ski bør du faktisk vurdere om å ha en “open door policy” slik at de som er tvilere kan få et raskt innblikk i dine løsninger. Det er mulig å dele på kunnskap uten å dele hemmeligheter. Hemmeligheter bør IKKE involvere fluor. Til slutt - husk at fluorfritt behøver ikke bety at produktene hverken er billig, miljøvennlig eller bra for helsa. Fortsett med god ventilasjon og maske!! Følg med på Norges Skiforbunds sider for ny informasjon og retningslinjer.
I teksten under vil jeg angi noen produkter med navn som ble brukt FØR fluorforbudet. Metodikkene og grunntankene er fortsatt identisk som tidligere, MEN det er DIN oppgave å sørge for at du bruker nye produkter UTEN FLUOR.
· Smørebord
· Profil
· Smørejern
· Sandpapir (100 eller 120)
· Fibertex
· Fiberlene
· Grunnsmøring 1. lag:
1. Tørt: En spesialgrunnsmøring som feks Swix VG30/35, Rode Grunnvalla P70,Grønn Toko, eller Swix KB20 klisterspray. Du kan også bruke den hardeste smurningen som du har – helst en grønn eller en blå.
2. Klister: Et hardt klister, feks Swix grønn KX20, Rode Blå Spesial K10, eller Swix Grønn i sprayform (KB20)
· Grunnsmøring 2. lag
1. Tørt: Et mykere produkt enn smurning 1, feks Swix V30, Rode Grønn P20, eller en annen blå.
2. Klister: Et mykere klister enn smurning 1, feks Rode Violet Spesial K36 , eller Swix KX30
· Smørelag 3
1. Tørt: Dagens smurning – sjekk luftemp – les på boksen og velg det du har.
2. Klister: Ved skikkelig slitasje eller et langt løp – et mykere klister enn smurning 2, feks Rode Violet K30, eller Swix KX35
· Kork
· Klisterskrape – kan gjerne være en spakkelkniv el.
· Gliderskrape
· Midtrandskrape eller pinne
· Tvinger til å feste profil på benken
· Skøyteledning
· Strykjernholder/stativ som monteres på bordkanten
· Søppelposeholder for montering av søppelpose på enden av smørebordet
· Kost og brett for å rydde opp
· Myk glider feks Swix HS8 eller PS8
· En hardere glider feks Swix HS/PS6
· Børste feks Swix oval medium stålbørste
· Skirens/klisterfjerner
For de som smører ofte kan det være fornuftig om man vurderer følgende.
· Friskluftsmaske – Sjekk www.skydda.com for gode råd og tips om valg av maske.
· Hansker
· Rotobørst – mange å velge fra Red Creek, Swix, Star osv
· Drill for rotobørste – Velg en 18V drill med minst over 2000 RPM
Det er alltid anbefalt å smøre i et godt ventilert rom! Gode ski er viktig, MEN god helse er alltid viktigst.
HVA TRENGER JEG AV SMURNINGER?
Hva som er en god smurning kan, og vil, de lærde strides om til evig tid, men her er iallfall en haug av produkter som fungerer bra og som er ingen fare å ha i kofferten (men det er stor fare for at det kan gå hardt ut over bankkontoen om du kjøper alt). Dere trenger absolutt ikke samtlige produkter på listen + gjerne suppler med egne favoritter. Nå som fluorforbudet endelig er her, bør dere først rydde bort alt av fluorholdige produkter + ha litt is i magen i forhold til nye produkter. Å kjøpe alt nytt blir dyrt. Sist jeg sjekket var vidunderprodukter uten fluor faktisk dyrere enn fluorprodukter. Lær av hverandre før dere kjøper!!!
På samtlige smørekurs jeg har hatt har det alltid kommet spørsmål om det lønner seg å bruke fluor? Spørsmålet kommer sikkert til å dukke opp igjen, til tross for at det nå er forbudt. Her er det enkle svaret - ikke for bankkontoen, ikke for helsa, ikke for miljøet, men ja - fluorpulver er i de aller fleste tilfeller betydelig bedre enn racing-produkter uten fluor med tanke på gli. Hva vil skje nå når det er forbudt? Blir det rimeligere/enklere å delta? Trolig er svaret nei. Leverandørene vil utvikle nye dyre produkter, samt at viktigheten av ski, struktur, manuelle verktøy og smørningsmetodikk, vil øke. På sett og vis har fluor vært en «equalizer» som har gjort det relativt enkelt for folk flest å oppnå god gli. I fremtiden vil det nok bli mer ressurskrevende å gli ifra i front. Trolig vil «smørekampen» mer og mer dreie seg i retning av å finne best ski, struktur, manuelle verktøy, smøtemetodikker og produkt for hvert snevre føre. Å være best uten fluor vil trolig fordre økt ressursbruk med tanke på testing.
Om dere skal kun gå en tur i ny og ned kan det holde med en smurning for hvert føreområde (grunnsmøring, 1 grønn, 1 blå, 1 violet, 1 rød og 1 gul, samt et universalklister). Om dere skal jage sekunder kan dere utvide med flere produkter for hvert føreområde. En god strategi er å velge en eller to leverandører og lære seg å bruke de utvalgte produktene godt. Alle leverandører leverer gode produkter. Husk at innholdet i smørekofferten bør reflektere ambisjonene i løypa samt størrelsen på pengesekken, det samme gjelder for øvrig alt av skiutstyr (og ellers i hverdagen). Moderne smøreprodukter er forholdsvis enkle å bruke. Bruksområdet er skrevet på boksen. På alle smurninger står det hvilken type snø de er best egnet for, samt lufttemperatur. Generelt kan det sies at folk flest smører med for kalde smurninger. Husk å gjøre ting så enkelt som mulig – KISS prinsippet bør gjelde – Keep It Simple Stupid! Det er lov å spørre lokale guruer, eksperter og høvdinger om hvilke smøringsprodukter de har god erfaring med.
Tørrvoks
· Grunnvoks Swix VG30/35, Rode Grunnvalla, Grønn Toko, eller lignende
· Rode Blå Multigrade P36
· Rode SuperWeiss P28 (meget bra på nysnø)
· Rode Violet P40
· Rode Violet Extra P42
· Rode Rød Extra P52
· Rode T-Line VO
· Rode T-Line VPS
· Rode T-Line VXPS
· Rex -1 til -25 (bra på nysnø -5 og kaldere)
· Start Terva blå
· Vauhti -1 til -6 med tjære
· Vauthi Carrot
· Vauthi Pink
· Swix – V28 (Den får du ikke kjøpt, men mange har den)
· Swix V30
· Swix V40
· Swix V45
· Swix V55
· Swix VR55N
· Swix VR62
· Swix VR70
Klister
· Rode Blå Spesial K10
· Rode Blå K20
· Rode Violett Spesial K36
· Rode Violet K30
· Rode K52 Silver Ekstra
· Rode Rossa K40
· Rode Rossa Spesial K46
· Rode Multigrade K76
· Rode Universal K70
· Rode T-Line KR3
· Rode T-Line KM3
· Rode T-Line K3
· Rode T-Line KRRS
· Swix KX20
· Swix KX30
· Swix KX35
· Swix KX75
· Swix KB20
· Swix K22
· Vauhti K Universal
· Vauhti Violet
· Rex Gold
· Rex OU
· Rex Rød
· Start Universal
· Start Wide
· Guru 39
· Guru 39 Extreme
Enkle festesmøringer og alternativer
Skal man ut på tur, men ikke ønsker å investere mye tid eller ressurser på smøroppgaven, kan enkle klistre/smurninger være helt OK. Husk at spray ikke bygger opp noe tykkelse, og er derfor best egnet på myke turski og/eller barneski. Sjekk websidene til smøreleverandørene eller besøk en sportsbutikk og dere vil finne en haug av smøreprodukter som er enkle å bruke.
«Festetape» fungerer bra, holder lenge, og kan brukes på mange fører. Bruk først sandpapir. Husk å legge korte tapebiter i festesonen på hver side av midtranden hvor skien er høyest (som oftest fra balansepunktet på skien og 20-30cm fremover). Legg så et lag i full lengde av smøresonen. Press godt på vokspapiret før du tar det av. Med tape har du en helt grei «smørefri» ski som tåler mange km på variert føre hele vinteren.
Til slutt i denne seksjonen bør det nevnes at det finnes selvsagt enda enklere skialternativ – en liten liste: moderne felleski, gode gammeldagse smørefrie ski med mønster som lager kul lyd, og – sist men ikke minst – skøyteski (selv om i enkelte kretser er det som å banne i kirken!).
Glidere
God glid er det alle leter etter. Det er den hellige gral innen skismøring. Jeg har motvillig inkludert en kort liste med produkter fra utvalgte leverandører. Det er viktig å presisere at SAMTLIGE smurningsprodusenter leverer gode produkter selv om jeg ikke har nevnt de her. Det er alltid smart å teste nye produkter, da produsentene utvikler stadig nye produkter som er enklere/bedre. Listene er IKKE ment å fornærme hverken leverandører eller smørere, men kun ment som forslag til de som ønsker å gjøre livet litt enklere for seg selv og budsjettet. Ski er dyrt nok som det er. For de aller fleste som skal ut på tur holder det om man velger en fluorfri glider, som feks Swix HS6/PS6, Rode GL 20, eller tilsvarende fra andre leverandører. Sjekk bruksområde på pakningen og du finner fort frem i jungelen av produkter.
Glidere uten fluor
· Swix Marathon uten fluor – nysnø allround
· Swix HS6 – omdannet allround
Enkle flytende glidprodukter
Som med feste, skal man ut på ski, men ikke har lyst/råd, til å bruke så mye tid og ressurser på smurning kan enkle glidere fungere utmerket. Husk at flytende glidere, evt rubb-smurninger, som oftest ikke har tilsvarende slitestyrke som tradisjonelle glismørninger. Velg et par produkter. Du trenger IKKE alle de som er listet her. Alle leverandører har enkle glidprodukter som sparer tid og (bonus) strukturen. Hver sesong utvikles nye spennende produkter, dvs som kan være bedre enn de listet under. Her er noen få utvalgte for å illustrere at det er håp for deg som har lyst på en enkel smørehverdag.
Flytende uten fluor
Kan brukes alene, sammen med glidere, eller som topping. Kan ulles, fleeces mm.
· Rex N-kinetic Cold Liquid – kaldt føre
· Swix TS10 liquid – vått og omdannet
· Swix CH6x/PS6 liquid - allround
· Start RG ultra rød liquid - varmt
Utstyr for Rubbski
Hva er en rubbski? Det er en ski hvor man bruker sandpapir istedenfor tradisjonell festesmøring. En slik ski fungerer på alt fra det tradisjonelle rubbføret rundt null med snøfall, til våte fuktige spor. Man trenger ikke så mye utstyr for å ordne gode rubbski. Dette er et håndverk. Føler man seg ikke trygg på fremgangsmåten – gå til en sportsbutikk. Husk at når du har rubbet skiene ferdig er det viktig å beskytte rubbesonen slik at den ikke oksiderer. Dette kan gjøres med feks plastikktape. Du kan lage en rubbski av helt ordinære ski – men det er som oftest lettere å få et godt resultat med en spesialski for rubb. Fremgangsmåte for rubbski er diskutert lengre ned.
· Sandpapir 40-400 – bruk pussemaskin for å spare tid.
· Stålsikling.
· Flytende/pulver for å unngå is.
SKIUTSTYR
Ski
Husk at du trenger ikke å ha mer en ett par ski for å trene og få fine skiturer, men skal man ha OPTIMALE løpsski for hvert føreområde må man ha flere par ski. Kjøp ski basert på hvor du trener, evt hvor du skal gå løp. Skiene er det absolutt viktigste verktøyet på veien til å komponere et godt smøreresultat og gode skiopplevelser. Dårlige ski kan bli litt bedre om man gjør alt annet rett, men de blir aldri de beste skiene. Før vi går videre – husk at skal du gå mye i marka – ikke kjøp brede ski som ikke passer i sporene. Skal du kun gå i fjellet – ikke kjøp smale lette konkurranseski som synker gjennom løssnøen. Kjøp ski som passer deg, din teknikk, dine ambisjoner, ditt bruksområde og din økonomi.
Går du til spesialbutikker som er eksperter på langrenn så får du fantastisk service og utstyr som er tilpasset deg (feks Skiplukkern, Milsluker’n, BUL Ski og Kajakk, Oslo Sportslager m.fl.) De butikkene som jeg nevnte (og andre) er som regel tilstede på norgescup og andre store renn, har en ekspertstab med gode smørere, drar selv ned til fabrikantene og plukker ski, har måleutstyr som de er meget kompetente på å bruke, samt at de har gode sliper. Ekspertene som jobber på disse butikkene, kunne jobbet i enhver smøretrailer som pendler mellom ulike verdenscupdestinasjoner. Et annet alternativ er å kjøpe brukte ski. Gamle ski kan være vel så bra som nye ski. Bonusen er at du sparer penger + gjenbruk er alltid bra! Om du har små barn anbefaler jeg dette på det sterkeste. Det viktigste er at skiene passer. For barn (og mosjonister) er det bedre at skiene er for korte enn at de skal vokse inn i de! Ski må ikke være dyrt!!
Litt mer om lengde på ski. Helt banalt og forenklet- vanlig herrelengde er lengste ski leverandøren produserer. Nest lengste ski er for kortere menn og lengre damer. Neste lengde er vanlig damelengde – eller kortere menn. Dette gjelder skøyting og klassisk. Generelt er skøyteski pluss/minus kroppshøyde (gjerne kortere), og klassiske ski ca 15-20 cm lengre enn skøyteskiene.
Ofte lurer folk på hvor mange ski en trenger. Kort fortalt, går du kun klassisk trenger du kun et par. Liker du i tillegg å skøyte – suppler med et par skøyteski. Ski er investering i egen helse, men det går en grense for hvor mange ski som skal samle støv i garasjen. Skal du konkurrere må en supplere med utstyr ift stilart, føreområde og ambisjon.
For de aller yngste barna kan det være best å kjøpe et par kombiski, evt et par skøyteski og et par klassisk (gjerne brukte ski da barn ikke tar av seg skiene når de går over parkeringsplassen eller skal forsere veier og andre bare flekker i terrenget). Er du en som har angst for å smøre skiene til ditt barn for hver trening – vurder sterkt å kjøpe et par felleski. Felleski fungerer utmerket for barn (og voksne)!
Generelle råd om skiegenskaper
Legg skiene med glidflatene mot hverandre (uten glider). Klem på skiene ca 8cm bak balansepunktet å hold skiene opp mot lyset. Sjekk hva som skjer på fremski og bakski. For kalde føreforhold skal skiene ligge tett mot hverandre i glidsonene fremme og bak, dvs skiene skal ha en lang glidsone. Dette er viktig for å skape en vannfilm som skiene skal gli på. For varme klisterforhold skal skiene sprike, åpne seg i front og bak (mer bak), dvs skiene skal ha korte glidsoner. Dette er viktig for å drenere bort overskuddet av vann. For mediumforhold blir det noe i midten. Dette er generelle råd – alle ski må testes på et spesifikt føre før man kan konkludere om det er gode ski. Har du allerede gamle ski – finn ut hvilket føre de best egner seg for før du evt supplerer med ski for andre skifører.
For klassiske ski skal en klisterski ha en høyere lomme enn en tørrsnøski. Lengden på festesonen bør være minimum 50cm, men gjerne også 60cm. Dette gjelder for full herrelengde. For kortere ski vil smørelommen bli noe kortere. Få butikken til å måle opp din smøresone – husk å oppgi rett kroppsvekt. Jeg vet at mange sier de har et nyttårsforsett om at de skal ned i vekt – men (tro det eller ei) det er mange som ikke klarer å nå målene sine. (Det er forskjell på endringsvilje og endringsdyktighet). Pass på å ikke velge ski som er for stive.
Skioppmåling
Skioppmåling er viktig, spesielt for klassiske ski. Når man kjøper nye ski bør dette bli gjort på butikken, som beskrevet under. Har man ikke merket skiene, merkene har forsvunnet, eller at vekten har endret seg er det fremdeles håp. Mer om det lengre ned.
Alternativ 1 Dra til en sportsbutikk å få skiene målt opp
Gjennomføres en enkel oppmåling markerer sportsbutikken gjerne to smøresoner. Fremre og bakre strek markerer smørelommen for tørrsmurning og strekene innenfor er for klister. Husk vi smører stort sett aldri lengre bak en til midten av hælen (for å bevare gliden).
Er butikken litt mer avansert så måler de 0,1mm – 0,2mm – 0,3mm osv, i front og bak med halv vekt på 14cm bak balansepunktet. De skriver også inn høyde i balansepunktet på hel og halv vekt i mm feks 1,25mm/0,21mm, samt ofte markerer nullpunkter på full vekt. Som oftest er ikke tallene helt like på høyre og venstre ski, men det er helt normalt! Er det langt mellom strekene betyr det en slak festesone (som regel myk ski)- og er strekene tett er det en bratt festesone (som regel stiv ski). Hva betyr disse målene? De er målt på 14cm bak balansepunktet. Du har vekten nært dette området når du er i en glifase, dvs tallene forteller deg noe om hvor du bør smøre festesmurning for at du ikke skal tape gli. Skal du finne ut noe om hvor du må smøre tykkest for å få feste fra hele festesonen – ja da må du nok måle på ca 8cm (under tåballen). Her vil du som oftest se, i og med at vi alltid står bak høyeste punkt på skien, at det vil være en lomme fra ca balansepunktet og 20-25cm fremover. Her bør du legge de ekstra korte lagene for å få bedre feste (mer areal mot snøen). Mange lurer ofte på om tallene i balansepunktet sier noe om hvor stive skiene er. Ja og nei – dette er statiske tall på hel og halv vekt. Er en ski som måler 1.9/0.35 stivere enn en sko som måler 1.1/0.35? De fleste tenker nok ja, men jeg vil argumentere at det er akkurat motsatt. Den skien som endrer seg mest i høyde fra halv til hel vekt er den jeg vil anta er mykest. Kort fortalt – større endring i kammerhøyde fra halv til hel vekt.
Må du følge disse tallene? Nei – de er kun en indikasjon og en pekepinne. Du kan selvsagt avvike fra tallene – men konsekvensen er at du taper gli/feste. Få måleskinner er 100% kalibrerte på vekt – dvs tall fra forskjellige butikker er sannsynligvis ulike. Det er viktig å sjekke festesonen etter hver tur for så på påfølgende tur prøv å smøre tykkere/lengre der det ikke var synlig slitasje, tynnere/kortere der det var slitasje – slike små justeringer kan ofte lede til et bedre smøreresultat.
Alternativ 2- Den gode gamle papirtesten på flatt gulv
1. Lag en papirstrimmel som er ca 3cm bred og 10 cm lang
2. Stå på helt fot på begge skiene og se rett fremover
3. Få hjelp an en person til å dra papiret på en ski av gangen frem til det stopper og sett en strek
4. Dra papiret bakover på en ski av gangen og sett en strek
5. Stå på en ski av gangen og sjekk om hele smøresonen er nede, merk av lommen som ikke er nedi gulvet.
Alternativ 3 – Smør opp skiene uten bruk av sandpapir eller grunnsmurning.
1. Smør med dagens smurning for langt frem og for langt bak.
2. Gå en langtur
Smøresonen din er på innsiden av det som er slitt bort av smurning. Husk vi smører ikke lenger bak en til midten av hælen.
For skøyteski gjelder de samme reglene (selvsagt uten det med feste og oppmåling). Husk at en ski med mer kalde egenskaper ofte oppleves som en enklere og mer stabil ski å gå på når underlaget er hardt/isete. Med stabilitet menes at skiene er en stabil plattform man kan skyve på. Er skiene ustabil så sklir de ut til siden når man skyver – i klassisk langrenn heter dette et glipptak – på skøyter ser man ut som «Bambi på isen».
Det spiller absolutt ingen rolle om man kjøper nye eller gamle ski! Det kan hende at skiene måles og ser perfekte ut, men de endelige svarene får man først når skiene blir testet på relevant føre. Husk – gamle ski kan slipes om slik at de blir tilnærmet som nye!
Bindinger
Hvilket system man velger spiller ingen rolle – velg det systemet du mener passer deg best. Alle moderne sko passer inn i alle moderne bindinger.
Plassering av binding
Plassering av binding kan ha stor betydning på skiegenskap og opplevelse. Utgangspunktet er at man monterer bindingen i balansepunktet. Har man NIS-bindinger er det lett å eksperimentere. Generelt for klassiske ski - flytter man bindingen fremover vil man få bedre feste, og flytter man den bak så får man bedre gli. Dette er en kjapp måte å justere skiene på når man er på tur og har det travelt, evt at man vet at man har en smørelomme som man må manipulere. Sliter man med å få feste – skli bindingen fremover – sliter man med at skien lugger – skli bindingen bakover.
På skøyteski kan man også flytte bindingen for å endre skiopplevelsen. Flytter man bindingen frem blir skien litt mer stabil (harde isete forhold), og flytter man den bak får man ofte bedre feeling og litt bedre gli (nysnø og løse forhold). Dere får leke dere litt med dette – ikke alle ski reagerer likt.
Staver
Generelt skal stavlengden for klassisk være ca 30cm kortere enn din kroppshøyde, og for skøyting 20 cm kortere enn kroppshøyde. Det vil alltid være litt variasjoner pga teknikk og styrke. For de som konkurrerer er det viktig at man forholder seg til regelverket for stavlengde (for klassisk er maks lovlig stavlengde 84%, målt til toppen av stroppens innfestning, av løperens høyde i skisko). For barn er stavlengder utfordrende. De vokser som gress. Bruk sunn fornuft. Fjorårets skøytestaver kan fungere utmerket som klassiskstaver OG bytt/selg staver internt i klubben eller i nabolaget.
Sko
Når det kommer til valg av sko er det aller viktigste å velge sko som passer foten, bruksområde, og økonomi. Alle leverandører leverer sko av høy kvalitet. Husk også at samtlige sko passer inn i alle typer moderne bindinger. Det er blitt populært å bruke karbon i moderne skisko. Dette gir økt stivhet og stabilitet. I tillegg er karbonskoene ofte noe varmere, mer slitesterk og har bedre passform. Den store ulempen er pris. I og med at man kan kjøpe sko for klassisk, skøyting, og renn med skibytte (kombisko) bør sparekontoen renne over av likvide midler før man investerer kun i karbon. Et smart valg for de som ønsker det beste (karbon), men som ikke ønsker å tømme kontoen, er å kjøpe en kombisko (duathlonsko). Den fungerer utmerket til skøyting, og gir ekstra stabilitet (og varme) i klassisk, noe som ofte er undervurdert av de fleste. En digresjon – med et par sko blir det også plass til overs i den stappfulle reiseveska. For barn vær fornuftig. De bruker skoene en sesong og trenger ikke karbon. Skulle du allikevel ignorere mitt råd og tenke «mitt barn trenger/fortjener det beste», tenk på hvem som evt kan arve skoene etter kort tid, evt om slitte sko kan brukes som rulleskisko.
STRUKTUR
Er man på et høyt og seriøst nivå er det viktig at man legger rett struktur under skiene som matcher skiens egenskaper. Det er katastrofe å ha en varm struktur under en ski med kalde skiegenskaper hvis man skal ut med startnummer på brystet og virkelig bryr seg om resultatet.
En ski som det står PLUS/WET på kan gjerne være en ski som går bra i kalde forhold om den har de rette kalde egenskapene. MEN siden fabrikantene som oftest legger en varm struktur på en slik ski, bør de mest seriøse supersvetterne slipe disse skiene før startklokka tikker ned til go-time. Det samme gjelder selvsagt for ski som er «beregnet» for kalde forhold. Finner man feks en COLD/DRY ski som har kalde skiegenskaper bør man prøve fabrikkslipen først. De fleste fabrikkslipene holder et høyt nivå (brukes ofte på verdenscup). Husk å samle på gode ski, og ikke mange forskjellige sliper. Er man på et lag er det smart å bli enig om hvilke sliper man skal velge. Da er det lettere å jobbe med feks manuelle verktøy.
Det er mange leverandører av gode sliper. Trenger du å slipe skiene kan du med trygghet gå til (om du bor på østlandet) feks Skiplukkern, Bull Ski og Kajakk, Milslukern, OsloSportslager, Skispesialisten mfl. Bor du ikke i Oslo så velg en lokal leverandør. Som regel har de testet og funnet sliper som fungerer bra lokalt hvor du bor/trener.
GRUNNPREPP
Etter at man har fått nye ski, eller har fått de slipt om, er det viktig at man gir skiene en liten grunnprepp i glisonene, dvs for en skøyteski under hele sonen, og for klassiske ski der hvor man ikke smører feste. For de aller fleste som skal bare nyte den kalde fine tida, er det ikke behov for grunnprepp – bruk tiden ute i naturen. For de som er litt mer avansert, og/eller som skal delta i skirenn, holder det med en meget enkel grunnprepp. Husk at grunnpreppen «endrer» slipen – skarpe siklinger og varme endrer slipen (runder av toppene).
1. OM SKIENE ER HÅRETE BRUK Fibertex – skur frem og tilbake. Om skiene ser fin ut hopp over. Sliper idag er så bra at dette ofte ikke er nødvendig.
2. Vask/rens og børst skien
3. Varm inn HS6/PS6 3 ganger (avkjøl mellom hver innsmelting)
4. Skrap av glider når den er kald + børst
5. Gjenta steg 3 og 4 en gang til, før skiene er klare til test.
LEGGE TIL GLIDPRODUKTER
I denne seksjonen er det mulig å svi av arven, pensjonen og pengene fra konfirmasjonen. Bruk sunn fornuft. Som sagt tidligere – det er mye god trening i dårlig glid og feste. For de som konkurrerer er det ikke alltid man bør/må legge haugevis med dyre lag. Hvis vi tar utgangspunkt i de som har lov til å bruke fluor er det faktisk noen ganger det kun lønner seg å rense skiene og legge topping (uten glider og pulver). Andre ganger brukes pulver + topping (uten glider). Høyest pris og mest mulig timer i bua, gir ikke alltid best resultat.
Skirens
Skien bør være rene før man starter. Dette er blitt enda viktigere nå som fluorforbudet er en realitet. Skiene bør renses med gliderrens (”klisterrens” for glidflatene). Har man ikke dette – bruk vanlig «klisterfjerner». Snøen du har gått på er ikke så ren som du tror – sannsynligvis inneholder den både klister, granbar, hundebæsj og andre ulumskheter. Den gode gamle varmerensingen er ikke anbefalt da den sliter for mye på strukturen. For å sikre at skien ikke inneholder fluor, repeter prosessen under flere ganger. En enkel metodikk kan være:
1. Vask skien
2. Børst med en finere/stivere nylonbørste i begge retninger (vask og repeter ved behov)
3. Børst med en fin stålbørste i gliretning (vask og repeter ved behov)
4. Vask skien
5. Børst skien
For de som skal konkurrere er det viktig at skiene lagres med en standardglider – dette kan være for eksempel en Swix HS6/PS6. Om sekunder og tiendeler ikke er så viktige kan skiene stå lengre, men vær klar over at dette kan negativt påvirke gliden.
Faste glidere
1. Sjekk temperatur og snø
2. Velg dagens glider
3. Varm inn dagens glider
4. Avkjøl
5. Skrap
6. Børst
Et lite tips, det kan av og til lønne seg å varme inn glideren flere ganger om man bytter føreområde, feks fra varmt til kaldt – da får man «mettet» skisålen med rett glider. Et annet tips er å bruke roto-ull etter punkt 6.
Har man dårlig tid, eller at man er kun ute etter en bedre skiopplevelse, er det ikke noe problem å bruke glidere som sprayes/gnis på. Gjør det til en rutine å legge glider på skiene i ny og ne. Det er bedre å spraye på et lag etter turen slik at skiene er beskyttet til neste gang. Da er det bare å børste å gå når man skal ut på tur igjen.
Flytende glidere
Og ja – disse kan brukes på toppen av glidere for yngre medaljejegere som ikke kan bruke fluor. Her er en enkel fremgangsmåte:
1. Legg på flytende (gjerne med å spraye på fleecekork som dras over skia)
2. Roto-fleece til det flytende laget er tørt
3. Børst skien (ikke med metall)
For de superivrige – det brukes mer og mer roto-ull. De fleste gjør dette noen ganger mellom steg 2 og 3, og/eller etter steg 3.
Pulver uten fluor:
Trolig vil det dukke opp pulver som lover fluorgli, men uten fluor. Det er tenkelig at man bør prøve gammel påleggingsteknikk opp mot evt ny anbefalt metodikk.
1. Sjekk temperatur og snø
2. Velg dagens fluorfrie pulver
3. Smelt inn (husk å være relativt rask med jernet grunnet høy varme)
4. Børst lett opp med hestehårsbørste
5. Smelt inn igjen (raskt på grunn av høy varme)
6. Avkjøl
7. Skrap lett
8. Børst godt (ikke metall)
9. Vurder å bruke roto-ull
MANUELL STRUKTUR
Rilleverktøy kan gi deg en ekstra fordel, spesielt om det er våt og skitten snø. Dette er produkter for de som evaluerer resultatlister og folks verdi i sekunder og tiendeler!
Generelt kan du legge rill før du legger pulver, men det er ikke alltid rett fremgangsmåte. Her må man eksperimentere litt. Du får gode rilleverktøy fra blant annet;
§ IDT
§ Red Creek
§ Swix
§ Toko
§ Holmenkol
§ Rex
§ mfl
Verktøyene man oftest trenger er rette verktøy. Det holder for de fleste med .75mm, 1mm og 2mm, eller verktøy som skrur lett høyre/venstre. Jo våtere og mer skitten snø, desto grovere verktøy er som oftest påkrevd. Swix sin gode gamle røde padde holder i massevis for de fleste av oss. Husk at et rilleverktøy som er bra for en struktur (med sin gitte ruhet og mønster) er ikke nødvendigvis like bra for en annen struktur (kan faktisk være helt katastrofe). Rilleverktøy lager et mønster på toppen av strukturen (strukturen er grunnmønsteret). Det er med andre ord ikke alle verktøy som gir et positivt resultat på alle fører og strukturer. Å gi råd om manuelle verktøy er meget vanskelig – her BØR man alltid teste før man tar et valg. Slike verktøy er IKKE en «magic pill» for garantert suksess. Bruker man en padde sitter mønsteret der «til evig tid», dvs kaldskiene rillet hardt med 1mm og 2mm vil ikke fungere optimalt på kaldt føre. Her kan det lønne seg å legge manuelle strukturer med rullende verktøy, evt vurdere å minimere risikoen ved å kun legge manuell struktur på bakskien.
FESTE
Når det gjelder festesmurning er mitt inntrykk at folk flest er ganske gode. Som regel klarer folk å velge rett smurning, men de glemmer å legge grunnsmurning eller glemmer å bruke sandpapir, og på hjemturen er de overrasket over at festet er dårligere. Andre glemmer å smøre ihht den oppmålte festesonen og klager på både feste og gli. De smører for tynt hvor skien er høyest, og kompensere med å smøre langt fremover og bak for å få feste. Sjekk temperatur og snø og velg dagens smøremetode og produkt.
Under er en generell beskrivelse av hvordan få godt feste på ulike fører, men husk ingen regel uten unntak:
Tørt, Klister, Mix? Hva brukes når og hvordan?
· Er det relativt løs/fin snø og minusgrader er det tørrvoks
· Er det kalde (minusgrader i lufta) og harde forhold er det klister med dekning
· Er det våte (plussgrader i lufta) forhold er det klister
Husk at målet er å få optimalt areal på kontaktflaten mot snøen, dvs at man må smøre tykkere (flere lag) hvor festesonen er høyest. Det blir en slags omvendt pyramide med smurning. Om du vet at du har en slik lomme på skiene kan det være en fordel å bygge opp lommen med de hardere grunnsmurningene. Venter man til topplaget kan dette etter en gitt distanse gå utover både gli og feste da den myke smurningen begynner å bevege seg.
I alle føreområder er det mange gode sprayprodukter og eller smøretaper som er tilgjengelige. Det er ikke noe problem å bruke disse produktene, men husk at grunnprinsippene forblir de samme. Under alle metoder BØR man følge hvert steg, men man KAN også kutte ut noen steg. Jo tidligere steget kommer i prosessen jo mer kritisk er det at det blir gjort. Man kan kutte feks Rode violett, men man bør ikke kutte grunnsmurning eller pussing med sandpapir.
Til slutt – årsaken til at vi legger flere lag er for å øke slitestyrken, samt øke kontaktflate av smurning mot snøen. Blir det for stor forskjell i hardhet mellom lagene er det større risiko for bakglatte ski på grunn av slitasje etter ploging, skrensing mm.
Feste for de som vil gjøre det enkelt
For de som kun går på ski i påsken eller når sola skinner så kan man fremdeles gjøre det enkelt.
· Rens skien – skrap bort smørning og bruk klisterfjerner
· Stryk på flytende glider, evt smelt inn glider
· Skrap og børst glisonene
· Puss med sandpapir i festesonen
· Spray på KB20 i festesonen
· Legg på det topplaget som du vanligvis velger i påsken
· …eller, etter at man har brukt sandpapir – legg tape.
Skigåing bør, og skal, ikke være vitenskap for alle! Har du kludret det til og bommet er det smart å ha med en skrape – spesielt om føret har endret seg fra grovkornet påskeføre til nysnø. Skrap av smurningen og start på nytt med tørrsmurning. Har føret endret seg fra tørrvoks til klister. En enkel metode er bare å legge klister på toppen av tørrsmurningen. Målet enkelte ganger er bare å gjøre skiopplevelsen til litt mindre av et mareritt – berge stumpene. Med stoisk ro er det bare å gjennomføre disse førstehjelpstriksene mens du lytter til summende tisking og hvisking i kategorien «hva var det jeg sa», «idiot», «tulling», «vi burde vært hjemme» fra nære venner og familiemedlemmer.
Tørrvoks
1. Bruk sandpapir i festesonen (fra ca 0.15 i front til maksimum midt på hælen bak).
2. Kritt på grunnsmørning som nevnt tidligere, evt spray Swix KB20 (eller tilsvarende). Har du ikke disse så velg den hardeste smørningen du har.
3. Smelt inn med smørejern (bortsett fra KB20 som ikke trenger å bli varmet inn) og sørg for at det er smørning over HELE flaten i lengde og bredderetning
4. Kork lett
5. Kritt på feks Swix V30
6. Smelt inn med jern
7. Kork lett
8. Kritt på 2. lag med feks Swix V30
9. Kork
10. Legg 2 korte lag med feks Swix V30 fra balansepunktet og 20cm forover. Har man en høy lomme må man vurdere om man trenger flere lag.
11. Legg dagens produkt til du har feste, kork mellom hvert lag
Er det ruglete spor kan man med fordel ha en ruglete smøreoverflate. Er det blanke spor er det ofte en fordel å ha relativt blank smøreoverflate.
Klister
Det absolutt enkleste når man smører klister er å bruke klisterrulle. Har du tilgang til dette anbefales det på det sterkeste. Siden slike ruller ikke er vanlige blant folk flest, er relativt dyre, og enkle å bruke, skriver jeg ikke om fremgangsmåten her. Rekkefølgen av lag er uansett den samme.
1. Bruk sandpapir i festesonen fra ca 0.20 i front til maksimum midt på hælen.
2. Sett på en tape på enden av festesonen fremme og bak, slik at man kan dra ekstra smurning opp på tapen om det er for mye.
3. Legg en tynn hinne med for eksempel Swix KX20 eller Swix klisterspray KB20. Er skiene stive og man har en ekstra lomme, legg gjerne LITT mer fra ca balansepunkt og så langt frem som lommen tilsier det. Her er det en fordel å øve på trening!
4. Smelt klisteret inn med jern – spray må ikke smeltes
5. Flytt tapen som er bak på skien 1 cm forover. Da lager man et lite hinder for mykere klister som underveis i løpet vil dra seg litt bak på skien og som kan redusere gliden.
6. Juster med hånden/kork og sørg for at det er et jevnt tynt lag over hele festesonen (bredde og lengde).
7. Legg en tynn hinne med Rode Violet Spesial K36. Har man ikke bygd opp lommen i punkt 3 bør man vurdere å gjøre det her.
8. Smelt inn med jern
9. Juster med hånden/kork
10. Om det er en myk smørning som er dagens smørning, stor slitasje, eller et langt løp – legg en tynn hinne med Rode Violett K30.
11. Legg på dagens produkt over hele festesonen.
12. Maser inn med hånden/jevn ut med kork, for å skape en fin slett hinne
13. Dra av tapen i front/bak
14. Avkjøl godt før bruk – det er bare positivt om man kan smøre kvelden før! Da herder man klisteret, festet varer lengre og det blir betydelig mindre smussopptak.
Klister med dekning
Etter dagens produkt er lagt, som beskrevet over, lar man skiene avkjøle på en kald plass. Husk at når vi dekker klister med tørrsmurning stopper vi ofte etter steg 7 med klister, men av og til etter steg 10. Etter avkjøling gjør man følgende:
1. Kritt lett på dagens tørrvoks
2. Kork lett ut dagens tørrvoks
3. Repeter til man har godt feste og god gli
Rubb
Alle såler kan i utgangspunktet rubbes, men spesialskiene er ofte enklere å behandle. Festet kan justeres for forskjellige fører med sandpapir (60 til 400 i korningsgrad). Denne smøremetodikken kan anvendes i stort sett alle fører med lufttemperatur fra -1 og varmere. Det kan ofte være utfordrende å få feste i helt blanke eller isete spor, men vurder å løpe utenfor sporet. Husk at med rubb så bør man starte med en for grov rubb. Er det ikke feste da – ja da er det ikke rubbføre for dine ski selv om resten av feltet har godt feste og god gli (det er forskjell på skiene og DU bør velge det som er BEST for DEG). Iser skiene er ikke dette noe problem – da er det bare å bruke finere og finere papir til skien glir/sitter perfekt. Under er en enkel metode for å forberede rubbski – har man spesialski for rubb bør man elegant hoppe over punkt 2 og 3, samt være mer forsiktig med punkt 4-6.
1. Merk av festesonen fra ca 0.2 i front til maksimum ca midt på hælen
2. Om sålen er hard – skrap av oksidert lag med stålsikkling
3. Puss med 40-papir (pussemaskin)
4. Puss med 60-papir (pussemaskin)
5. Puss med 80-papir (pussemaskin)
6. Puss med 60-papir (pussemaskin)
7. Sjekk festesonen – det skal være en festesone tett med lange hår. Skrap med neglen – om hårene skrapes av har du ikke lykkes med å komme gjennom oksidert lag. For godt vedvarende feste må vi ned i den «elastiske myke» sålen.
8. Test skiene. Er det ikke feste er det ikke rubbføre for deg og dine ski.
9. Om det iser/lugger - juster med finere og finere sandpapir til feste og gli er optimalt (kan være lurt å ta med seg sandpapir på turen).
10. Vurder om flytende/pulver vil gi enda «friere» ski
11. Etter turen – beskytt festesonen fra å oksidere med å dekke den til med plastikktape.
Igjen, har man en spesialski for rubb, for eksempel en Fischer Zero ski, må man være mer forsiktig. Det er ikke behov for å gå like hardt til verks. HUSK – myke zerobelag er lettere å skade.
Husk uansett festealternativ - ta alltid med litt ekstrautstyr på tur: en skrape, samt et varmere og et kaldere alternativ enn det du har valgt. Er det vanskelig å smøre eller man har det travelt kan man ofte ha godt hell med rubbski, eller vurder å skøyte (det er ikke farlig). En god porsjon godt humør hjelper alltid!
RENS AV FESTESONE
Rens av ski er en viktig del av å smøre ski. Alle leverandører har gode klisterfjernere. Det kan ofte være enklere å helle klisterrensen over på en sprayflaske eller en plastflaske med tynn tut. For klister kan du starte på punkt 1, for tørrsmurning holder det å starte på punkt 3.
1. Legg fiberlene i festesonen (samme bredde som skien)
2. Ha litt klisterrens i festesonen for å løse opp smørningen (eller varm opp med varmluftpistol el)
3. Skrap av smørningen
4. Skrub med en fibertex evt bare med fiberlene (bruk skirens)
5. Kjenn under/på siden skiene - vask til alt er rent
TESTING
Denne seksjonen er viktigst for de superseriøse. Det er superenkelt å få bedre glid enn den plagsomme naboen, eller å alltid «gjette» rett produkt på glidtesten, eller få favorittparet til å være best – stak litt ekstra og du vinner glidtesten. På samme vis om du ønsker å vise de andre at DE ikke kan noe om smurning, eller at resultatlista aldri viser ditt sanne potensiale og du ønsker å skylde på skiene (dvs smøreren) – stak mindre/brems – og skiene glir dårligere. Det samme gjelder feste – spark kraftig ned i snøen for å bevise at du har feste – spark bakover for å vise at smøreren er skyldig i å ha knust din skjøre selvtillit og selvbilde i sesongens viktigste renn.
OM man virkelig ønsker å få et objektivt svar er sannheten at man må øve på å teste. Vanlige dødlige gjør lengdetester og «feelingtester» (hva som føles best). Først litt om lengdetest hvor en starter på toppen av en bakke og glir til skiene stopper. Dette er ofte ikke en relevant måte å teste på da vi aldri glir til skien stopper i en konkurranse. Har man ikke noe annen metode kan den fungere. Noen bruker klokketester, hvor man setter opp et glidstrekke og registrerer en nøyaktig tid. Om man klarer å ha lik start kan en slik test gi god informasjon, men utfordringen er faktorer som vind, vær, føre, rekkefølge man kjører skiene mm. Endrer dette testforholdene kan dette sterkt påvirke resultatet, dvs testen vil på TUSENDELET gi deg feil svar. Det aller beste er parallelltester, hvor to og to kjører sammen ned en bakke før de bytter ski og gjentar testen. Her er det viktig at man øver på gode testrutiner. Optimalt starter man med lik fart. Ofte staker man seg i gang med mål om mest mulig lik utgangsfart (ikke noe poeng å vinne stakingen på toppen). Begge huker seg sammen. Den ene er kun med som et «dødt kjøttstykke» som skal sitte identisk hver gang, den andre holder tak i staven og nøytraliserer farten før et predefinert slipp-punkt (viktig at kjøttstykket har stiv arm slik at piloten kan enkelt justere fart). Målet er å sitte identisk gjennom hele testen. Begge leser av differansen ved et predefinert sluttpunkt. Testerne bytter ski og gjentar testen. Forskjellen på begge kjøringene er forskjellen på skiparene. Har man flere skipar skrives forskjellene i hver duell ned, før man kjører neste duell etter et cupsystem. I finalen kjøres til slutt de to skiparene som har vunnet alle sine dueller. Husk at det nest beste skiparet kan ha blitt slått ut tidligere i duellene. Et eksempel. Si at skipar 1 vinner finalen mot skipar 8 med 200cm. Skipar 1 slo skipar 2 i første runde med 20cm. Dette betyr at skipar 2 er bedre enn skipar 8, selv om det ble slått ut i første runde. Faktisk så kan skipar 8 i dette tilfellet være det 5. beste skiparet. Hva er en betydelig forskjell? På 100m glidstrekke er alt innenfor +/- 30 cm dødt løp. Ta godt vare på testene. Fra en test lærer man lite, fra mange tester kan man finne avgjørende trender som kan pynte på resultatet.
For festetesting er det kun en ting som gjelder – nemlig å ha supersolid feste. Husk at kortere ski (for eksempel kvinner og yngre) har også ofte kortere smøresoner. Før start kommer løperne med en gitt dagsform, med sin teknikk og sine ski. Dette betyr at selv om du har fantastisk feste på dine ski i full lengde, så må utøvernes ski smøres til DE HAR feste – dette må aldri glemmes! Som festetester bør man alltid teste frem dagens smurning, samt et kaldere og et varmere alternativ. Fremdeles usikker på hvorfor det er forskjell? Mål lengden på festesonen – gang det opp med bredden. Den som har minst cm2 (areal) festesmurning mot underlaget har som regel minst feste. Som tidligere beskrevet om hvordan smøre feste – det er derfor det er så viktig å smøre noen ekstra lag i lommen fremfor bindingen for å få festeeffekt av hele smøresonen.
MÅLGANG
Avslutningsvis gjentar jeg, skal man bli god på å smøre ski så må man øve + keep it simple. Er man ute og trener kan man gjerne smøre to ski litt forskjellig. Om det er forskjellig metode eller forskjellig smurning er ikke så viktig, men gjennom denne empiriske leken vil man kunne erverve seg god erfaring og bred kunnskap om faget. Det er mange rette svar, men du må stole på det du kan, eller bedre – det du kan teste! Et rett svar en dag kan være helt feil neste dag. Skismurning kan noen ganger være frustrerende. 99% rett blir noen ganger 100% feil (alle andre har 100% ski). 40% rett kan av og til være helt suverent om alle andre har dårligere ski. Hovedreglene er - aldri gi opp, vær nysgjerrig, lær og del kunnskap (spesielt viktig å lære barn å smøre). Grunnlaget for den uforglemmelige skiopplevelsen ligger i grunnarbeidet! Lykke til som smører – ikke glem at dette skal være moro samt skape mestring og skiglede for alle generasjoner. Nå som fluorforbudet er gjeldende kan det bli ekstra morro å leke seg med nyheter - vær nysgjerrig!