«Etter sesongen er før sesongen»
Etter sesongslutt er det viktig å ta seg god tid til å reflektere og diskutere hvordan sesongen (trening og konkurranser) har vært, samt prøve å identifisere årsaker til at resultatene ble som de ble. Analysen av sesongen er en kombinasjon av refleksjoner fra utøver, trener(e) og støtteapparat, analyser av treningsdagbøker, tester, resultater og gode diskusjoner. Konklusjoner og teorier om betydningen av det man har kartlagt bør skrives ned slik at rapporten kan gjennomgås når fremtidige sesonger skal evalueres og planlegges. Evalueringen av en sesong må, og bør, brukes som grunnlag for planleggingen av fremtidige sesonger. Det er viktig å ikke gå i den berømte fella hvor analysen blir sterkt påvirket av resultat og egenperson, dvs at gode resultat skyldes kun strålende egeninnsats, og at dårlige resultat ene og alene skiller seg fra gode resultat ved at alle andre gjorde en elendig jobb. Dårlige resultater er ikke ensbetydende med at alt som ble gjennomført var feil, og vice versa at gode resultater betyr at alt ble gjort rett. Noen ganger er eget resultat sterkt avhengig av andres prestasjon (også manglende), andre ganger er resultatlisten, ski og føret mer rettferdig. Det er viktig at evalueringsprosessen er vendt «inn» og «ut». Det vil si at du må holde speilet mot deg selv (inn) og analysere alt som du har bidratt med (positivt og negativt), og det som ditt nærmeste støtteapparat/lagkamerater/konkurrenter mfl. (ut) har bidratt med (positivt og negativt). Analysen skal ikke være en heksejakt hvor målet er å finne «skyldige». Evaluering skal være en prosess hvor vi prøver å finne underliggende årsaker og utvikle en plan for hvordan skape positiv utvikling frem i tid. Hvem som har «skylden» er som oftest ikke det viktigste. Ski er en lagsport, bortsett fra mellom start- og målstreken hvor de fleste i all hovedsak må fysisk klare seg alene, men alltid støttet av heiarop, sekunderinger og matstasjoner. Skal det pekes, så skal analysen legge til rette for å sammen peke mot en felles omforent fremtidig retning. Hvem vet, kanskje analysen avdekker at du/dere kanskje burde takke noen som har «usynlig» bidratt. Analysen bør således også ta hensyn til helheten og inkludere treningskvalitet, teknikk, taktikk, utstyr, trener-utøver relasjon, ernæring, søvn, helse, trivsel, lagtilhørighet, sosial tilfredshet, mental tilstand, jobb-/utdanningssituasjon, støtteapparat (herunder også familie), samarbeidspartnere mm. Det er mange faktorer som kan ligge til grunn for resultatene – mesteparten av de fleste dagene blir brukt til andre ting en trening og konkurranse
Utøver og trener må gjøre en grundig gjennomgang av sesongen som var, slik at de i fellesskap kan lære og utforme en robust plan for neste sesong. Team Aker Dæhlies forslag til hvordan en kan gjennomføre en evaluering og analyse, er ikke ment som en tvangstrøye. MEN, uansett tilnærming så må prosessen gjenspeile åpenhet, ærlighet, presisjon og tydelighet. Målet ved å se bakover er for å finne den beste veien fremover. Det nytter ikke å ha en retning mot et mål, om vi ikke først vet hvor vi er på kartet. Under er en oversikt over hvordan vi i Team Aker Dæhli har planlagt å tilnærme oss denne viktige prosessen.
Utøver skal analysere trening og resultater fra siste sesong. Gå gjennom treningsdagboken og prøv å forstå hvordan du har trent og hvorfor ting ble som de ble. Hovedpunktene som vi ønsker å diskutere er:
Les gjennom analysen og planen fra forrige sesong. Hvilke utviklings-/treningsmål hadde du? Hva gjorde du for å nå disse målene? Har du oppnådd disse målene? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvilke resultatmål hadde du? Har du oppnådd disse målene? Hvorfor/hvorfor ikke?
Hvor mye har blitt trent per sesong/år/måneder/uker sammenlignet med tidligere sesonger (sammenlign gjerne de 3 siste sesongene).
Periodisering – har du gjennomført treningen med en tydelig og planlagt periodisering?
Perioder med lengre skade eller sykdomsavbrekk? Hvorfor? Det er viktig at det er kontinuitet i treningen!
Har du vært flink til å lytte til kroppen eller har du vært en «programslave»? Hvor bra har du gjennomført restitusjon/hvile? Hvordan har ernæringen hvert før, gjennom og etter trening/konkurranser?
Hvordan har oppbyggingen av treningsmengde, intensitet og innhold vært fra måned til måned? Fra sesong til sesong?
Hvordan har intensitetskontrollen vært på langturer? Intervall?
Hvor mange timer har du trent i ulike bevegelsesformer (ski/rulleski, løping, sykkel, padling, styrke mm per måned)? Var dette i henhold til planen?
Har «nøkkeløktene» vært gjennomført hver uke (2xintervall, 2xstyrke, 2xhurtighet og 2xlengre turer). Hva har vært dine nøkkeløkter? Har nøkkeløkter vært gjennomført med rett intensitet og med rett fokus på teknikk og pacing?
Hvor ofte har du gjennomført tester? Hvordan har utviklingen vært på testene? Tester må ikke være på en mølle, de kan også være standardøkter ute eller testløp i en fast runde. Det er smart å ha en testøkt ute eller på mølla hver 3-4 uke slik at testen kan danne et grunnlag for videre treningsavgjørelser. Testøkter må også ikke alltid være maks intensitet. Det beste er om testene gjennomføres opp til I3 slik at testen kan avsløre om alt er som normalt. Tester har ikke som hovedmål at man skal perse hver gang. Hvordan har din intensitet vært?
Hvordan har utviklingen av FIS-punkter vært? Hvordan er de 5 beste FIS-punktene denne sesongen, sammenlignet med de siste 3 sesongene?
Om noen veldig spesifikke elementer ble gjennomført i treningsarbeidet, hvordan har disse påvirket utviklingen positivt/negativt? Eksempler kan være teknikk, taktikk, pacing eller skitesting.
Har treningen før/etter viktige renn fungert/blitt gjennomført optimalt?
Fungerer oppvarmingsrutinene optimalt?
Hvordan har restitusjon, søvn og restitusjon vært?
Har gjennomføringskvaliteten på treningene vært optimal og i henhold til planen?
Har det vært lengre perioder hvor du har slitt med motivasjon eller har opplevd mentale utfordringer? Hvorfor?
Er du nysgjerrig og åpen nok? Stiller du de rette spørsmålene i forhold til egen utvikling?
Om du har benyttet elektroniske instrumenter for å optimale prestasjonen som: GPS, Supersapiens eller andre instrumenter hvordan har disse fungert? Noe å ta med videre/kutte ut?
2. Trener analyserer utøvers trening og resultater fra siste sesong.
3. Utøver og trener diskuterer, og lager en felles analyse som danner grunnlaget for neste sesongs plan.
Utøver og trener må hver for seg, og sammen, analysere eget lag og samtlige involverte støttepersonell/-funksjoner, samt utstyr. Det er viktigst å bruke denne delen av evalueringen til å finne gode løsninger for hver enkelt identifisert utfordring, samt planlegge hvordan forsterke og beholde det som er bra.
Hvordan har laget fungert?
Hvordan har samarbeidet vært i laget?
Hvordan har kommunikasjon fungert internt og eksternt (for eksempel SoMe)?
Hvordan er stemningen i laget?
Hvordan var samlingsplanen?
Hvordan har logistikk knyttet til reiser fungert?
Hvordan har samarbeidet vært mellom utøvere og trener(e).
Hvordan har skiservice og andre viktige støttefunksjoner fungert? Hvordan er kommunikasjonen. Har du husket å takke alle?
Er skiparken/utstyret godt nok? Har du god dialog med støtteapparat og utstyrsleverandør? Hva mangler?
Hvordan er den økonomiske situasjonen? Hvordan påvirker den din satsing?
Hvordan har samarbeidet vært med samarbeidspartnere. Hvordan har de bidratt? Hva har du gitt tilbake?
Er det andre ressurser som mangler i laget?
4. Trener og utøver lager en plan for neste år med treningsmål/utviklingsmål og resultatmål. Under hvert mål må dere sette opp en liste over tiltak som må gjennomføres for å øke sannsynligheten at målene oppnås. Her er noen punkter som bør inkluderes:
Styrker og svakheter. Hvordan skal du trene/leve slik at du kan beholde styrkene dine og utbedre svakhetene? Det er viktig å lage en prioritert utviklingsliste over konkrete ting som du skal jobbe med, og designe en spesifikk plan av økter/treninger som skal gjennomføres for å nå utviklingsmålene.
Forventningsavklaringer: Hvem gjør hva, når og hvordan? Alle på laget bør avklare forventningene til hverandre og påkrevd/forventet innsats/endring
Testplan med tydelig protokoll på gjennomføring og analyse
Samlingsplan som passer inn i periodiseringen og forberedelsene
Totalt treningsvolum per år/måned/uke.
Periodiseringsplan
Teknikk-, «pacing-» og taktikkmål
Helse- og restitusjonsmål (ernæring, søvn, sykdom etc)
Testing av nytt utstyr/produkter? Hvordan skal du bidra til bedre utstyr/produkter?
Kvalitetsmål/gjennomføringskvalitet. Hvordan skal kvaliteten på treningen heves (dette betyr ikke alltid hardere) for å øke mulighetene for å lykkes?
Hvordan skal du bidra til at laget fungerer bedre?
Hvordan skal du bidra til å bedre din og lagets økonomiske situasjon? Hva kan du bidra med inn mot samarbeidspartnere? Kommunikasjon på SoMe?
Er det øvrige elementer som skal inkluderes i treningsarbeidet som er nye/gamle?
Hvordan ser den optimale hverdagen ut for best mulig prestasjonsutvikling?
Trener og utøver må ha regelmessige møter gjennom året for å kontinuerlig planlegge og evaluere treningsprosessen.
Sepp Herberger har inspirert tittelen til dette dokumentet. Han var en betydelig person i tysk fotball som spiller og trener, og brakte tanken om at «etter kampen er før kampen». Med det mente han at forberedelsene til neste kamp begynner med en gang kampen er over. For oss som langrennsløpere begynner forberedelsene til neste sesong med en gang sesongen er ferdig. Planen som har blitt utviklet på grunnlag av evalueringen skal vise veien og være et fyrtårn for treningen (og livet generelt) for neste sesong. Det er viktig at planen ikke blir til en tvangstrøye som skal gjennomføres til punkt og prikke. Det er umulig å forutsi hvordan en utøver kommer til å føle seg eller hvordan responsen er på treningen. En plan er viktig, men det viktigste er at planen kontinuerlig oppdateres i henhold til faktiske forhold. Det er viktig at det utformes en års- og månedsoversikt med generelle tall på hva som skal trenes, samt en mer detaljert plan for hva som skal utføres de neste 2-3 ukene frem i tid.