TEAM AKER DÆHLIE // Ett lag som presterer sammen
FIS-renn som inkluderer utøvere fra langløp, FIS/allround, paralangrenn og yngre klasser. Team Aker Dæhlie skal gå foran når det gjelder sportslig utvikling, helse og veiledning for studie- og karrierevalg. Visjonen er å vise ETT lag som presterer sammen i praksis – uavhengig av kjønn, alder, funksjonsnedsettelse eller nasjonalitet.
Nysatsingen har høye ambisjoner og består av personer med ulike bakgrunner og erfaringer. Siden få av medlemmene har jobbet tett sammen tidligere, ble det raskt besluttet at det var behov for å etablere en felles forståelse rundt tema knyttet til sportslig utvikling, helse, og prestasjonskultur. Vi har startet en prosess hvor målet er å identifisere en felles forståelse rundt hva som kreves for å utvikle seg som utøver/trener, men også som menneske. De viktigste temaene blir dokumentert slik at vi kan dele internt og eksternt. Denne felles kunnskapen skal være fundamentet for den videre utviklingsprosessen for utøvere, trenere og støtteapparat. Dette vil kreve en tydelig felles forståelse rundt både enkle, og kompliserte tema. Om vi lykkes vil alle få bedre muligheter til å utvikle seg i tråd med egne mål og forutsetninger.
Team Aker Dæhlie har en grunnleggende holdning om at kunnskap og erfaringer skal deles med andre for å inspirere og motivere, men også for å skape diskusjon og muligheter til å lære og videreutvikle. Kunnskap er ikke statisk, derfor vil vi oppdatere våre fagdokument og videoer når ny kunnskap og erfaringer foreligger. Klubber, lag, foreninger, utøvere og andre, kan fritt benytte våre tanker og ideer, eller utvikle egne om man ikke er helt enig. Team Aker Dæhlie har ikke alle svarene eller løsningene, men ønsker gjennom handling å aktivt bidra til å videreføre den gode delings- og utviklingskulturen som har preget norsk langrenn i lang tid. Gjennom samhandling og deling kan alle bidra til å styrke og videreutvikle idretten vi alle er glade i, også utover Norges landegrenser.
Utvikling og deling er ikke et konsept som Team Aker Dæhlie har funnet opp. De fleste organisasjoner, bedrifter, lag, foreninger og klubber har mål og tanker rundt utvikling. Dessverre lever tankene rundt utviklingsprosesser som oftest bare på papiret. Det er mange grunner til at utvikling blir et teoretisk begrep som ikke blir fullstendig integrert i det daglige virke. Optimal utvikling betyr at alle i organisasjonen må se seg selv speilet. Det samme gjelder alt det organisasjonen står for og gjør. Utvikling betyr at hver eneste stein må snus for å finne bedre prosesser og løsninger. Dette kan medføre ubehagelige diskusjoner som krever at en må stille spørsmål med «vedtatte sannheter». Når utviklingsområder har blitt identifisert, og det er etablert en felles forståelse for hvordan skape forbedring, må planene gjennomføres. Kort fortalt, ord må ende opp i konkrete handlinger. I etterkant må også effekten av endringene måles objektivt. Så enkelt, men også så vanskelig. Endring er teoretisk noe som alle støtter, men i realiteten er det ofte slik at de fleste mennesker (som mener de sitter på fasiten) egentlig ønsker at alt og alle rundt, skal endre seg. Endringsprosesser er utfordrende og tidkrevende, men gjennom transparente prosesser og bred intern forankring, fører utvikling og endring ofte til noe positivt. Om det motsatte skulle være tilfelle må stoltheten svelges og man bør følge fjellvettregel nummer 8 – «Vend i tide, det er ingen skam å snu».
Team Aker Dæhlie har, som tidligere skrevet, ikke alle svarene knyttet til trening, teknikk, organisasjonskultur, struktur, samarbeid, utvikling, endring mm. Vi har akseptert at vi ikke er eksperter på alt, og har således et stort behov for å øke vår kunnskap. Dette vil kreve utvikling og endring. Det er befriende å vite at laget har et stort uforløst potensial gjennom kontinuerlig videreutvikling i alle ledd. Ordet «Beyond» beskriver hvordan vi ønsker å jobbe. Vårt hårete mål er å etterstrebe det optimale, selv om vi vet at det er umulig. «Beyond» er fyrtårnet som skal motivere oss til endring gjennom samarbeid. Beyond er fyrtårnet som skal vise vei.
På papiret er ikke trening spesielt utfordrende. Det som er krevende er å gjennomføre den korrekt, samt måle effekten. Det samme gjelder utviklingsprosesser. Utvikling krever beviste konkrete handlinger basert på objektive fakta. I en gruppe er det best å være enige om både nåsituasjonen og en eventuell retning mot et felles mål frem i tid. En viktig del av gjennomføringen er å planlegge for hvordan, og når det skal objektivt måles om handlingen medførte et positivt resultat. I Team Aker Dæhlie skal vi ha en diskusjons- og delingskultur hvor vi i felleskap diskuterer og prøver å forstå hva som fungerer/ikke fungerer. I denne delen av prosessen er det viktig at alle blir hørt og sett. Hvis laget har opplevd gode resultater er det viktig å forstå hvorfor og hvordan. Dette for å prøve å gjenskape gode resultat og prosesser. Det samme gjelder om resultatene ikke var i tråd med forventningene. Vi ønsker, som alle andre, å unngå dårlige resultater, selv om dette er tilnærmet umulig i all toppidrett. Ikke alt går etter planen. Det beste alternativet er å prøve å redusere muligheten for at ting går skeis. Som de fleste mennesker er vi ikke alltid i stand til å se sammenhenger – som oftest ser vi det vi vil se og drar konklusjoner deretter. Selv om resultatet var over forventingene, er det ikke sikkert at alt var perfekt. Når resultatet er elendig, er det ikke sikkert at absolutt alt gikk galt. Grundige analyser av data og påfølgende diskusjoner øker forståelsen om viktige sammenhenger og fører til utvikling. Bottom line - vi kan lære fra gode og onde dager.
Alle trenere og utøvere er eksperter, men ingen vet alt. Flere smarte hoder og mer erfaring fører til et høyere kollektivt kunnskapsnivå, og således forhåpentligvis også til bedre beslutninger. Team Aker Dæhlie har oppfordret alle i organisasjonen til å diskutere alt vi gjør. Det er ofte utfordrende å finne tid til å diskutere, og andre ganger vil man kanskje ikke innrømme at man ikke har «professorkunnskap» innen alt. For at laget skal bli bedre og for at alle skal oppleve utvikling, er vi nødt til å tilrettelegge for uformelle og formelle diskusjoner med god takhøyde. Vi skal ikke alltid være enig – heller tvert om. Hvis vi ikke har tilstrekkelig intern kunnskap søkes kontakt med miljø som har mer erfaring (regel nummer 4 i de gamle fjellvettreglene sier «lytt til erfarne fjellfolk» - noe vi ofte gjør). Det er ikke noe nederlag å innrømme at egen kunnskapen er for lav. Heldigvis må ikke alle være like gode på alt – det ville vært kjedelig om alle var like. Vi er langt fra i mål med å fylle alle våre kunnskapsgap, og trolig kommer vi aldri dit, men vi har startet prosessen, og vi er nysgjerrige.
I tillegg til de daglige og «uformelle» diskusjonene, har vi etablert et obligatorisk fellesmøte hver 14. dag. I møtene har vi en felles gjennomgang av hvert lag, samt diskusjoner knyttet til «caser» eller relevante fagtema. Så langt har møtene vært en verdifull arena for kompetanseutvikling, hvor alle bringer verdifulle bidrag til økt forståelse og læring. Observasjonen så langt er at små drypp av kunnskap fra en deltaker, ofte fører til at andre får en tydeligere og mer helhetlig forståelse av det store bildet. Ambisjonen er at møtene skal inspirere og motivere alle til å ta et aktivt og bredt ansvar for egen, og for lagets, utvikling.
Diskusjonene fører ofte til at vi oppdager områder hvor vi ikke er gode nok eller at vår felles forståelse ikke er «Beyond». Vårt nyeste prosjekt er en GPS-løsning (www.archinisis.ch) som skal øke vår forståelse rundt blant annet «pacing», «micro-pacing» og taktiske/tekniske valg på trening og i konkurranser. I første omgang skal en bla samarbeide under Tour De Ski 2022/2023. Her vil utøvere fra ulike nasjoner på teamet få datainformasjon og råd basert på GPS-analyser. Målingene kan være nyttige under Touren, men vil i tillegg gi verdifull læring til fremtidige renn. Teknologi er for mange skremmende. Til tider er det ikke lett å forstå alle dataene som blir spyttet ut. Det vil ta tid før vi vet hvordan best utnytte data fra GPS-prosjektet, men vi er overbevist om at teknologien kan bedre og øke vår felles forståelse, og således gjøre oss til bedre rådgivere. Når mer kunnskap foreligger, vil den bli delt med langrennsverden. Team Aker Dæhlies grunnfilosofi er at kun kunnskap som blir delt og anvendt, er verdifull. Vi tror sterkt på at ved å dele, vil vi også kunne nyte godt av andres kunnskap. Den som gir, får som oftest noe tilbake – kunnskapssummen blir større enn de individuelle kunnskapsdelene.
I tillegg til ovennevnte prosjekt har vi startet flere andre. Resultatene av disse vil også bli postet på våre websider (https://www.teamakerdahlie.com/) og på våre sosiale mediaplattformer. Pt arbeider vi med å ferdigstille et teknikkdokument hvor vi beskriver lagets forståelse av optimal teknikk. På bakgrunn av dette prosjektet har vi også påbegynt et prosjekt med å dokumentere, samt lage illustrasjonsvideoer, for gode mobiliserings og styrkeøvelser som øker forutsetningene for å gå teknisk riktig på ski. Siden ski og utstyr er viktig i langrenn (spesielt når resultatet ikke svarer til forventningene), har vi også skrevet et dokument om utstyr og smørning. Hovedambisjonen er at folk flest kan tilegne seg kunnskap om hvordan få bedre feste og gli. Høydetrening er et stadig tilbakevendende tema som ofte diskuteres blant utholdenhetstrenere, utøvere og i media. Team Aker Dæhlie har utarbeidet et dokument som diskuterer lagets tilnærming til riktig trening i høyden og hvorfor. Følg med på hjemmesiden og på sosiale media.
Over til noe mer konkret om vår treningsfilosofi. Vi er et stort lag med individer som skal prestere innen flere konkurransetyper. Utøverne kommer fra forskjellige bakgrunner, land og treningskulturer. I tillegg er de på ulike stadier av sin egen utvikling. Som trenere må vi alltid tilpasse treningen til hver enkelt utøver. Det finnes mange teorier rundt trening, men den viktigste er at treningen er tilpasset, OG at det blir gjennomført regelmessige objektive tester som viser faktisk respons, utvikling og progresjon. Under følger korte sammendrag av det vi føler er viktig for personlig og sportslig utvikling. Husk det tar tid å utvikle seg. Vår treningsfilosofi er ikke magi eller revolusjonerende. For å være ærlig er den ganske tradisjonell og ”kjedelig”. Treningsmengde og innhold blir kontinuerlig tilpasset hver enkelt utøvers testsvar og «feeling». Det samme gjelder for taktikk og teknikk, hvor arbeidsoppgavene justeres basert på hver enkelt utøves faktiske nåsituasjon – ikke det som var, er ønsket, eller skal bli. Utvikling av prestasjonsnivået er avhengig av kontinuerlig og bevist gjennomføring av planlagt trening over tid.
Kontinuitet
Treningen må gjennomføres slik at det er kontinuitet i treningsarbeidet. For at hver utøver skal nå sitt potensiale, er det viktig å trene rett over en lengre periode. Utøvere og trenere må tilpasse treningen for å unngå lengre perioder med skader, sykdom eller overbelastning. Treningen må utvikle seg over flere år. Hver utøver må gå «trappa». De eldste utøverne trener ofte over 1000 timer på et år, men det er ikke der vi starter. Treningsinnholdet må kontinuerlig tilpasses og utvikles slik at utviklingsreisen blir optimal og at hver enkelt utøver når sitt eget potensiale - ikke bare samler timer. Kontinuitet i treningsarbeidet omhandler at treningsinnholdet skal være noe forskjellig mellom junior, U23 og eldre utøvere. Dette er, enkelt sagt, basert på kunnskap knyttet til at det er ulike fysiologiske egenskaper som er viktigere å fokusere på, og optimalisere, i de ulike fasene av utviklingstrappa.
Periodisering
Treningen må organiseres slik at belastningen ikke blir for stor over lengre perioder. Dette er avgjørende for å kunne opprettholde kontinuitet i treningsarbeidet. En enkel periodisering med lette, medium og harde uker, er viktig for at utøveren skal kunne tåle treningen, restituere, og oppleve progresjon. Innenfor en uke samler vi gjerne økter som «smaker» litt hardt, slik at det er flere dager hvor utøverne kan gjennomføre lengre og roligere økter. Noen eksempler er hurtighet på dagen før intervall, og intervall og styrke på samme dag – dette gir 3 dager hvor mengde kan prioriteres uten at dette påvirker treningskvaliteten på de mer intensive og tøffe øktene.
Gode økter
Trening og konkurranser er viktige læringsarenaer. Utøverne skal jakte på gode økter hvor det er en læringseffekt. Det er viktig at utøverne har et bevisst forhold til hva de trener og hvordan gjennomføringskvaliteten er. Det er stor forskjell mellom å bade og å svømme, likeså er det en forskjell mellom å samle timer og det å trene bevist på spesifikke fasetter som skal bidra til sportslig utvikling. I teknikkdokumentet skriver vi for eksempel at hver trening er en fantastisk mulighet til å øve på konkurranseteknikker, ikke utvikle egne treningsteknikker.
Nøkkeløkter
Hver uke skal bygges rundt 2 x Styrke, 2 x hurtighet, 2 x intensitet og 2 lengre turer på 3 timer eller mer. All annen trening organiseres rundt disse øktene. Innholdet på disse øktene vil variere med «hvor» utøveren befinner seg i sin utvikling og treningsbakgrunn. Gode langrennsløpere er gode til å løpe fordi det trenes mye løping. For våre voksne utøvere har vi som mål at de skal trene 30 timer løping per måned frem mot sesongen, og 12-15 timer i sesongen.
TESTING
Tester må gjennomføres regelmessig for å kvalitetssikre at treningen fungerer i henhold til målsettingen. Profesjonelle tester, som gjennomføres blant annet på Olympiatoppen bør gjennomføres 3-4 ganger i året. I tillegg bør man gjennomføre standardøkter hjemme eller i nærmiljøet, 1-2 ganger per måned. Det er urealistisk at det skal bli ny personlig rekord på hver test. Tester skal vise om resultatet er i «normalområdet» for utøveren. Hvis testen er mye dårligere enn den foregående/normalområdet, så må treningen endres (Om det er yngre utøvere, spesielt kvinner, må en også vurdere om det er andre fysiologiske endringer knyttet til kroppslige endringer). Det finnes mange tester som er gode. Det viktigste er at testene gjennomføres likt hver gang (inklusivt også trening i dagene før testen). En enkel test er å stille en mølle på 10 grader og starte testen på 6 km/t (husk å kalibrere fart og helling). Utøveren løper 5 minutter på en gitt hastighet og øker farten med 1 km/t per drag. Pause mellom dragene er på 1 minutt, slik at laktattest kan gjennomføres. Testen gjennomføres til utøveren har 3-4 i laktat. På hvert drag registreres puls, laktat og Borg. Det kan også være interessant å registrere puls etter pausen for å få en indikasjon på restitusjon mellom dragene. En test hjemme er ikke så nøyaktig som en profesjonell test, men den gir en pekepinn på hvordan det står til med utøveren. Tester kan også gjennomføres som testløp i en standardløype, eller som en 3000m/5000m på bane. Det viktigste er at testene blir gjennomført med de samme forberedelse. En test i en lett uke på ettermiddagen er vanskelig å sammenligne med en test i en harduke på 1. økt. Testresultater og utøvers subjektive følelse, legges til grunn for videre trening.
Samarbeid i praksis - trenerduo for Storbritannia
Før sesongen 2017/18 hadde britisk langrenn opparbeidet seg økonomi til å kunne ansette trenere på fulltid, utover Roy Young som var inne i sin siste sesong som hovedtrener. Hans Kristian Stadheim (Team Lease Plan) og Jostein Vinjerui (Team Telemark) var allerede trenere for det som da var Storbritannias eneste løpere i verdenstoppen, Andrew Musgrave og Andrew Young. Veien var derfor kort til å bli spurt om å bli trenere for GB Snowsports.
Til tross for at økonomien var bedret, hadde ikke forbundet råd til å ansette begge på fullverdige lønnsvilkår. Vi bestemte derfor å dele lønnspotten og tok sjansen på at resultatene skulle bli så gode at de økonomiske rammene vill bli ytterligere forbedret etter sesongen. Ambisjonene ble nådd og vi ble begge ansatt som hovedtrenere med delt ansvar for laget.
I starten var ansvarsfordelingen mer formell og strukturert for å etablere tydelige rammer for samarbeidet. I dag er det ikke like stram struktur, da det etter noen år faller mer naturlig hvem som bør ta hvilket ansvar basert på våre ulike styrker og svakheter. Til å begynne med var vi nok mer opptatt av å bli enige «for å sikre husfreden». I dag er vi ikke redde for å være uenige, da vi har erfart at dette gir gode og verdifulle diskusjoner. Det er imidlertid viktig for oss å være samsnakka ovenfor utøverne, men vi har også konkludert med at de må tåle at vi av og til har ulike meninger. Uenighet er jo i bunn og grunn ganske vanlig blant folk generelt gjennom livet. Gode diskusjoner fører som oftest til en løsning som i sum er bedre enn det vi hadde valgt alene.
Vår inngående treningsfilosofi var tilnærmet lik. Dette gjorde oppstarten enklere med tanke på vår viktigste oppgave - nemlig utøvernes utvikling. Det som skilte oss var mer vår individuelle tilnærming til det samme treningsmålet, enn de store debattene om den ene eller andre metoden. Begge har stått for, og representert, den tradisjonelle norske utholdenhetsmodellen med mål om høyt volum og tydelig intensitetstyring, men med litt ulikt krydder på toppen.
Som trenere og personer er vi ulike. Dette har vært et stort pluss for samarbeidet og for laget. Ingen av utøverne ville hatt to av den ene eller en av oss to. En av hver av oss, har gitt god balanse og fått frem en bedre versjon av oss selv.
Tilliten mellom oss er, og har vært, altavgjørende for å kunne drive laget framover. Selv om vi ofte har vært uenige og diskutert mange ting opp gjennom årene, har vi aldri tvilt på hverandres lojalitet til laget og felles mål. Denne tilliten hadde ikke eksistert uten et omforent verdigrunnlag. Felles sentrale verdier har vært ansvarlighet, kunnskap, toleranse og rettferdighet. Disse verdiene har knyttet sterke bånd mellom oss, og de harmonerer godt med TADs visjoner knyttet til BEYOND-konseptet.
SAMARBEIDSFORMER
I det daglige har vi hyppig kontakt oss imellom, og med utøverne. På samlinger har vi felles utøversamtaler. Gruppechat på WhatsApp blir brukt til feks øktanalyser og teknikkvideoer.
Til gjensidig glede er vi gode sparringpartnere på alle aspekt knyttet til å utvikle laget og våre utøvere. Vi er derfor også glade for å bli en del av et større fellesskap som Team Aker Dæhlie, hvor flere kollegaer kan diskutere og lære. Slik blir vi alle bedre.
Siden Storbritannia ble partnere med TAD i Oktober 2022 har vi trenere deltatt i flere uformelle diskusjoner med trenerne, samt deltatt på noen få fellesmøter mellom trenerne. Fellesmøtene er for oss en mer formell form for kunnskapsdeling og diskusjon enn det vi tidligere har hatt. Når det er flere trenere er det en stor fordel å ha faste møter for å bygge felles kultur, forståelse og kunnskap.
For oss to som har jobbet tett sammen gjennom fem sesonger er det godt å møte trenere med andre innfallsvinkler og synspunkt. Dette gir et større potensiale for egen utvikling. Det er fort at vi som trenere for et lite lag ubevisst blir mer og mer lik, og dermed mister litt av gnisten i samarbeidet om utvikling og ervervelse av ny kunnskap. Som trenere har vi allerede tatt med oss kunnskap fra trenerkollegiet inn i arbeidet med utøverne. Det er motiverende å fylle sekken med ny læring. Det er ofte bare små drypp som skal til for å styrke nysgjerrigheten.
Fram til 2020 kunne vi diskutere trening med en Performance Director, Dan Hunt, med bakgrunn fra British Cycling og Sky/Ineos. Da han sluttet mistet vi en sparringpartner på utholdenhetstrening som ikke ble erstattet av skiforbundet. Etter at vi ble med i TAD merker vi at denne rollen er i ferd med å fylles av erfarne kolleger som Trond og Knut Nystad. Dette gir en trygghet og backing vi har savnet siden Hunt sluttet.
FORDELER OG ULEMPER VED Å VÆRE EN DUO
Å jobbe sammen som en duo har både fordeler og ulemper. Vår subjektive vurdering er at det er langt flere fordeler, så lenge som alle utfordringer, små som store, blir seriøst diskutert og løst. Det handler om å snakke sammen for å komme seg videre, akkurat som i ethvert parforhold.
Den største og mest åpenbare fordelen er at en alltid har en samtalepartner. Å være langrennstrener har for mange vært et yrke der en står alene om det meste, og kan sånn sett være ganske ensomt i lengden. Vår erfaring er at en gjennom god konstruktiv dialog, øker muligheten for å ta de gode avgjørelsene.
Ved å være en trenerduo vil en også bli utfordret på innhold og metodikker med jevne mellomrom. For eksempel er Vinjerui mer konservativ i mange tilnærminger rundt trening, og Stadheim mer offensiv. Dette gjør at en må stadig tenke annerledes for å forstå den andre parten, noe som er utviklende. Det gir en ekstra dimensjon av trygghet når en trenerkollega kan vise til konkrete eksempler fra arbeidet med andre utøvere.
Det er også andre fordeler som f.eks. i teknikkarbeid hvor hyppige uformelle og formelle diskusjoner driver utviklingen, forståelsen og samarbeidet videre framover.
Den største utfordring ved å jobbe som et tospann er knyttet til fordeling av oppgaver. Det er viktig å kunne stole på at kollegaen gjør jobben han/ho er tillagt å utføre med tanke på kvalitet og omfang. For oss som kom fra tidligere system hvor vi styrte det meste alene, tok det litt tid før vi ble komfortable med å gi fra oss oppgaver og ansvar.
Vi mener at våre erfaringer fra å jobbe sammen I GB-Snowsports vil være med å styrke samarbeidet mellom trenerne i TAD. Vi er optimistiske med tanke på fremtiden og håper at BEYOND-konseptet er noe som vil være med på å styrke langrenn nasjonalt og internasjonalt. For små langrennsnasjoner handler det om å faktisk bli inkludert, ikke bare om å bli diskutert i media eller på kongresser. Det samme kan sies om alle grupperinger i samfunnet som er underrepresentert – ord må følges opp med konkrete handlinger som utgjør en reell forskjell.
