Effektiv teknikktrening – hvorfor er det så vanskelig?
Har du som er trener opplevd at utøveren haster forbi og du ser at teknikken ikke stemmer perfekt? Samtidig sliter du med å identifisere akkurat hva det er som er feil, og du finner ikke ord for å forklare det til utøveren? Og har du som er utøver opplevd frustrasjon over å ikke forstå hva treneren forklarer, og enten gir opp eller blir forvirret? I denne artikkelen skal vi innledningsvis forklare våre grunnprinsipper og arbeidsverktøy for teknikkarbeid. Deretter gir vi råd om hvordan du som trener og du som utøver i samarbeid kan videreutvikle teknikken og skape gode resultater.
Hvem bør lese videre? Temaet passer for alle trenere og utøvere som ønsker å bli bedre. Om du allerede er feilfri og perfekt – ikke les et ord mer.
Bilde 1: Å definere god teknikk er ikke enkelt da det er flere faktorer som til enhver tid vil påvirke hva som er "optimalt». Der er faktisk helt nødvendig at teknikken endrer seg når påvirkende faktorer endrer seg.
For å videreutvikle teknikken er vi nødt til å innarbeide en helhetlig strategi og tilnærming. Dette innebærer at trener og utøver har en felles forståelse for utgangspunktet, hva som er målbildet og hvilke grunnprinsipper en skal jobbe etter. Kun slik kan en legge til rette for en fornuftig dialog om hva som kreves for å forbedre teknikken. Selv om Newtons lover er like for alle er teknikk noe personlig, og må sees i sammenheng med utøverens unike kroppssammensetning, fysiske og motoriske kapasitet, bevegelighet, skader, samt andre svakheter og styrker. Optimal teknikk er nøkkelen til å hente ut mer av utøverens potensiale, gitt utøverens nåværende fysiske kapasitet, styrker og svakheter. Med andre ord, dårlige tekniske løsninger begrenser utøverens tilgang til å utnytte egne egenskaper. Alt henger sammen med alt.
Det viktigste med teknikktrening er ikke å finne feil, men å hjelpe utøveren til å skape positiv utvikling gjennom prøving, feiling og læring. En teknisk løsning kan være feil for en type terreng, men perfekt for en annen. Teknikktrening innebærer å jobbe med tekniske krav for en teknikk/delteknikk, men det kan også være å jobbe med de ulike girene innen en teknikk/delteknikk eller evnen til å veksle riktig mellom delteknikkene. Å finne årsaken til tekniske utfordringer er detektivarbeid. Ofte kan det hjelpe å ikke kategorisk avskrive utøvers tekniske gjennomføringer som feil. Husk at det er mange «gir» i alle teknikker/delteknikker (når vi snakker om gir, så tenker vi på hvor høy/lav frekvensen er), og at det derfor velges ulike løsninger basert på om utøver ønsker å gå billigst mulig eller ønsker å gå raskest mulig. Selv om en utøver har «perfekt» teknikk må nye gir alltid innarbeides. Har en utøver bare ett gir i hver delteknikk, vil dette sterkt begrense prestasjonen. En klokke med visere uten batteri er rett to ganger i døgnet, men dette gjør ikke klokken til et presist og velfungerende urverk. I tillegg har mye av utviklingen innen langrennsteknikk kommet som en konsekvens av at modige nysgjerrige utøvere har våget å velge "nye" eller "feil" teknikker utfra den tids aksepterte teknikknormer (for eksempel Alsgaard, Klæbo, Koch osv.).
Tekniske løsninger skal være «bærekraftige», noe som krever forskjellige valg ut fra for eksempel konkurranseform, distanse, terreng, føre og «hvor» en er i en konkurranse. Tekniske løsninger kan dermed ha som mål å bidra til;
å gå mest energieffektivt (forbruke lite VO2) på en gitt hastighet og helning (= arbeidsøkonomi),
eller å skape størst mulig kraft i fartsretningen (akselerasjon koster betydelig mer energi).
De to punktene kan være motstridende. En type teknisk løsning koster mer energi, men går "raskere" vs. en teknisk løsning som koster "lite VO2", men ikke har egenskapene til å kunne skape like stor kraft/fart. En stor verktøykasse med tekniske løsninger er viktig, men første steg er uansett å sikre at utøver og trener forstår underliggende prinsipper og behersker grunnleggende ferdighetene som gir muligheten til å utvikle god teknikk. Grunnleggende prinsipper innenfor fysikk og bevegelseslære kan hjelpe å kaste lys over teknikk løsninger. Newton var ikke en langrennsløper, men prinsippene og lovene han presenterte gjelder også for oss som vil bli bedre på ski. Målet er at utøverne mestrer alle aspekter av teknikk slik at de gjør beviste teknikk valg basert på løpende taktiske vurderinger. Dette gjelder både på treninger og i konkurranser. For å nå dette målet, bør trener og utøver ha felles forståelse av: 1) grunnleggende prinsipper og krav for god teknikk, 2) hvordan gjennomføre tekniske tilpasninger avhengig av interne og eksterne faktorer (som for eksempel vær, vind og snø), 3) den pedagogiske prosessen for utvikling og læring av teknikk.
Som nevnt i tidligere i artikler som omhandler temaet, teknikkarbeid er ofte krevende. Vi har ikke alle samme «stammespråket», vi lærer ikke alle likt, og vi hører og forstår ulikt. Dette kan skape frustrasjon over tid. For å unngå for mange repetisjoner av teknikkdokumentet, kan du lese det i sin helhet her.
Team Aker Dæhlie har valgt å dokumentere hva trenerne i fellesskap oppfatter som optimal teknikk. Det er viktig å poengtere at våre trenere er ikke 100% enig om alt innen tematikken. Vi er imidlertid enige om at det ikke finnes "en riktig teknikk", og at det er mange nyanser innenfor de ulike del-teknikkene både i klassisk og i skøyting. Veldig forenklet prøver vi å utvikle en teknikk hvor utøveren kan utnytte motstanden i underlaget til å skape fremdrift. For at mest mulig kraft skal skape fremdrift, trenger vi gode kroppsposisjoner og en god kraftutvikling. I «fysikk terminologi» så ønsker vi å optimalisere lengden, mengden og retningen av den produserte kraften (stavtak og fraspark med beina). Dokumentet er ikke ment som en kakeoppskrift som må slavisk følges. Det finnes ikke ett bevegelsesmønster som alltid er riktig. Det er lettere å jobbe sammen når trenere (og utøvere) på forhånd enes om felles ord og beskrivelser for de ulike teknikkmålene. Vi håper at artikkelen utfordrer hvordan det jobbes med teknikk og at den skaper refleksjon rundt «hva er optimale tekniske løsninger». Avslutningsvis ønsker vi å sammenfatte hva vi mener er gode råd som forhåpentligvis kan bidra til at både du som trener, og du som utøver, kan utvikle et effektivt samarbeid som gir raskere resultater.
Hvorfor er teknikktrening så vanskelig? Utøvere sliter ofte med å endre teknikk til tross for tydelige og hyppige tilbakemeldinger. Trenere sliter med å bli enige om hva teknikkutfordringene er, selv om de ser på den samme utøveren gang etter gang. Hva er problemet og hvordan skal vi jobbe sammen for å skape kontinuerlig endring gjennom felles forståelse og nysgjerrighet? En treners oppgave er, som tidligere nevnt, ikke bare å finne feil med en utøvers teknikk, men heller å finne løsninger som gjør at utøveren selvstendig løser de tekniske utfordringene på en bedre måte over tid. En trener må kommunisere på en enkel og effektiv måte som er pedagogisk tilpasset hver enkelt utøver
Det å jobbe med teknikk er en prosess som tar tid. Vi anbefaler at trener og utøver i felleskap lager en plan for hvordan teknikkarbeidet skal utføres. Under er et forslag.
Analyser hvor utøveren er i dag (hvilke ferdigheter beherskes og hvilke må forbedres)
Sett mål – hva vil dere oppnå, og når.
Gjør en GAP-analyse (Vurder nåsituasjonen og målet som ønskes oppnådd innen en gitt tid: Hvilke oppgaver må løses for å nå målene? Teknikk er avhengig av fysisk form og styrke, dvs «normal» trening kan være del av planen for å nå teknikkmålene).
Bli enige om et felles «teknikkspråk» og en prosess for hvordan utvikle teknikken.
Lag en plan for hvordan og når dere skal øve i felleskap og alene? Hvilke tekniske hjelpemidler har dere tilgang til? (GPS, video, mølle etc).
Bruk hver økt som en arena for å utvikle og lære – husk å dokumenter prosessen og læringen.
Test om prosessen og arbeidet har fungert (GPS, mølletester, testrenn etc).
Basert på «testene» må dere evaluere og justere planen og prosessen slik at den fører til kontinuerlig læring og måloppnåelse.
Vi er ofte konfrontert med trenere og utøvere som er overbevist om effektiviteten av «egne» tekniske løsninger. Hva er egentlig en perfekt teknikk og hva er vår synsing basert på? Per i dag har vi ikke gode måleinstrument for å «kvantifisere» hva god teknikk er. Vi er nok alle skyldige i å ofte prøve å forme teknikkbildet etter hva de beste utøverne gjør. Selvsagt gjør de beste utøverne mye riktig, men også de beste legger ned betydelig treningstimer på å terpe teknikkforbedringer. Ingen er (bør være) fornøyd med alle aspekter av egen teknikk. En eliteutøver høyt oppe på resultatlista har trent mye. Om du øver mye på noe som ikke er helt optimalt, vil du fremdeles kunne bli god, men trolig går du glipp av å bli den beste utgaven av deg selv. Ordtaket: «hvis du tror du er ferdig utlært, så er du ikke utlært, men ferdig» burde vi ha i bakhodet når vi jobber med teknikk. Utviklingsjobben med teknikk er aldri ferdig da både interne parametere (form, styrke, fysiske egenskaper osv.) og eksterne parametere (vær, løyper, konkurranseformat og utstyr) er i stadig endring. I og med at vi har sett Viktor Hovland og co herje med amerikanerne i Ryder Cup, er det på sin plass å bruke noen eksempler fra golfverden. Golf er en teknisk krevende sport hvor tekniske løsninger og tanker har eksistert siden tidenes morgen. Oppskrifter og forklaringer på hva som måtte gjennomføres for å utføre en perfekt golfsving som sendte ballen i ønsket ballbane mot flagget, var etablerte sannheter i en årrekke. Dette helt til sporten fikk tekniske verktøy (bla Trackman) som kunne måle hva som faktisk skjedde. De teknologiske nyvinningene førte til at teknikkguruer over hele golfverden måtte bite i seg egne meninger og skrive om teknikkbibelen. Teknologi økte forståelsen av rett golfteknikk og førte til nye tilnærminger og løsninger i jakten på en lavere score. Selv Hovland har byttet trener for å bli bedre (eller kanskje helst for å unngå feil). Den nye treneren er mest kjent som «Trackman Maestro» - han analyserer hva Hovland bør prioritere basert på fakta. Hovland sa det best selv i et intervju - «ballen vet ikke om du har sovet eller spist godt. Det er fysikk, det er matte.»
Bilde 2: Det å benytte forskjellige delteknikker er viktig, og disse overlapper hverandre ofte.
Ved bevisst og målrettet trening/gjennomføring av teknikkarbeidet kan vi lære utøvere å bruke teknikk som et «verktøy» for å prestere bedre. Vår mening er at optimal teknikk handler om perfekt gjennomføring av selve teknikken OG rett valg av tekniske løsninger til enhver tid. Målet med teknikk er ganske enkelt å utnytte motstanden i snøen til å skape fremdrift på en effektiv og ønsket måte. Utøveren og treneren må derfor bruke tid på å øve bevist på teknikk, samt eksperimentere med forskjellige tekniske løsninger under ulike forhold, slik at forståelsen og gjennomføringen blir kontinuerlig forbedret.
For å gjøre prosessen med teknikkarbeidet så effektivt som mulig er det viktig at utøverne selvstendig jobber med teknikk til enhver tid. Det er ikke fornuftig (eller anbefalt) at teknikk står på dagsorden hver gang en trener ser på, eller drar opp ett videokamera. I en perfekt verden øver utøveren bevist på teknikk hvert eneste minutt av hver trening. Dette er selvsagt ikke alltid gjennomførbart, men likeså et flott mål å etterstrebe. For å jobbe bevist med teknikk må vi øve på å være fokusert og til stede. Vi ser mange utøvere som flyr rundt på ski med dundrende musikk på ørene, eller som er dypt engasjert i «snikksnakk og sladder» mens de trener. Dette har selvsagt en stor verdi for trivsel, men det er ikke optimalt for å jobbe med utvikling av teknikk (når det er sagt så trenger vi begge deler - det er heldigvis ikke enten eller). Fokus kan trenes! Velg ut noen økter hvor utøveren skal jobbe fokusert på teknikk alene og sammen med treningskompisene. Sett en alarm på pulsklokken som gir et signal hvert 10. minutt. Signalet er en påminnelse om å igjen fokusere tankene på teknikk. I begynnelsen er det vanskelig å være fokusert, men med litt øving blir en raskt bedre. Fokus på tekniske oppgaver fører til utvikling som for de fleste er utrolig givende. Mange utøvere blir overrasket over hvor fort tiden går når man har meningsfylte oppgaver å jobbe med. Bonusen er mestringsfølelsen over å stadig bli litt bedre.
Utøverens og trenerens kunnskap og forståelse av god teknikk danner grunnlaget for teknikkarbeidet. Bruk tid på å lese, se på videoer og diskutere forskjellige tekniske løsninger, slik at utøver og trener har en god felles basisforståelse av teknikk. En bedre basisforståelse fører til at en kan jobbe bedre på egen hånd, og sammen. Det er også viktig å være modig nok til å utfordre etablerte sannheter. Det er ikke sikkert at prosessen for utvikling av god teknikk, språket eller definisjonen av teknikk er 100% riktig. Samspillet mellom utøver og trener er viktig. For at prosessen skal bli så bra som mulig, er det derfor lurt at dere bruker tid på å etablere et felles språk for å sikre god og effektiv kommunikasjon hvor alle forstår det samme, uavhengig av om dere alltid er enige. I en annen sammenheng uttalte Finn Aamodt noe treffende – «det vi er enige om, fører oss sammen, men det vi er uenige om, bringer oss videre». Dette gjelder også med teknikk.
Når man jobber med teknikk, er det to viktige perspektiv – utøverperspektivet og trenerperspektivet. Vi vil forsøke å kort gi noen gode råd som styrker samarbeidet.
Trenerperspektivet:
Mange forventer at treneren skal kunne identifisere «feil» med utøverens teknikk øyeblikkelig. Dette har nok ført til at enkelte trenere har utviklet seg til å bli «eksperter» som er villige til å gi øyeblikkelig presis og bastant feedback på alt og alle. Dette har igjen ført til at mange (andre) trenere er redde for å involvere seg i teknikkdiskusjonen da de ikke føler seg kvalifisert eller godt nok utdannet til å ha en mening. For de som føler seg usikker så kan det være lurt å forstå «Dunning Kruger effekten». Les om dette på internett og aksepter at alle trenger tid og erfaring for å utvikle forståelse av teknikk, samt utvikle en effektiv kommunikasjonsmetode som gjør at utøverne raskt forstår. Husk at kommunikasjon er vanskelig. Husk #2 – skal du bli god på noe må du øve lenge. Mennesker er heldigvis ulike og lærer på forskjellige måter. Noen trenger metaforer for å forstå, andre må ha et «bilde» i hodet, mens andre igjen må føle en «riktig» bevegelse. Eksperimenter med ord, utrykk, bilder og en «følelse» når dere diskuterer teknikk.
Hvordan identifisere tekniske utfordringer? Hvordan skal vi prioritere å løse identifiserte utfordringer? Som trenere ønsker vi å jobbe med det som er viktigst først, for så å løse mindre utfordringer etter hvert. Løser du større utfordring først, er det ofte at de mindre også blir forbedret. Ikke gi utøveren for mange oppgaver å jobbe med – 1 til 2 oppgaver per teknikk er mer enn nok! Rekkefølgen vi jobber med for å «stille diagnose og finne rett behandling» er:
Balanse i ønsket posisjon og tyngdeoverføring
Vertikal tyngdeoverføring i balansert posisjon
Koordinert skyv/kraft i ønsket retning
Balanse i ønsket posisjon og tyngdeoverføring
Vi ser etter om utøveren er i balanse i ønsket posisjon. Er nese/kne/tå på linje? Om utøver ikke har tilstrekkelig med balanse prioriterer vi denne utfordringen først. God balanse skaper den beste forutsetningen for de videre stegene. Ønsket posisjon er for eksempel høy posisjon, fall i kroppen, dyp posisjon, atletisk posisjon. Mer om dette i eget punkt.
Gode øvelser er:
Knebøy på et bein
Imitasjonshopp for å simulere skiteknikk – gjerne med kontrollhopp for å sjekke at balansen er til stede før hopp til andre siden.
Gli lenge på en ski
Gå uten staver, eller 5 tak med staver og 5 uten staver.
Øvelsen «super dobbeldans»: Utøver glir på en ski og tar to stavtak per side før frasparket kommer.
Vertikal tyngdeoverføring
Vertikal tyngdeoverføring betyr at utøveren klarer å gjøre en «knebøy» uten å miste balansen. Det vil si å skape en skarp vinkel i ankel og kne ved å senke vekten og uten å miste balansen. Vertikal tyngdeoverføring skaper muligheten for et kraftig skyv/heng i rett retning.
Gode øvelser er:
Knebøy med hopp. Gjerne med kontrollhopp på hver side for å vise balanse.
Kasseøvelser hvor man skyver seg opp på en kasse ved bruk av koordinert skyv/armsving
Imitasjonshopp som simuler skiteknikk. Gjerne med kontrollhopp som viser god balanse.
Dobbelkompresjon
Koordinert skyv/kraft i ønsket retning
Når utøveren mestrer steg 1 og 2 må det sikres at overkroppsarbeid og beinarbeid jobber harmonisk og synkronisert i ønsket retning. Klarer utøveren dette vil det gi maks kraft og fart. Kraften/skyvet skaper horisontal tyngdeoverføring i (forhåpentligvis) ønsket retning. I noen tilfeller kan det være at utøver mestrer å skape kraft og er koordinert, men klarer ikke å bruke kraften i rett retning, eller klarer ikke å fullføre bevegelsene. Er dette tilfelle må arbeidsoppgavene tilpasses.
Gode øvelser er:
Kontrastøvelser – koordinert armsving vs. ikke koordinert armsving, langt skyv vs kort skyv
Fraspark i en tenkt retning på klokken (hvor 12 er rett frem, 3 er 90 grader ut til høyre og 9 er 90 grader ut til venstre). Variere retningen av skyvet får å lære hva som fungerer best. Dette kan gjøres som kontrollhopp uten ski i alle teknikker.
Rett posisjon
For å finne de rette posisjonene og bli enige om hva som gir mest kraft/fart og/eller er mest økonomisk/bærekraftig, er det viktig at man bruker noen enkle metoder som inkluderer utøver i å identifisere optimal teknikk. Dette kan være filming, GPS, kontrastøvelser, tidsbruk på en runde, puls, laktat mm. Video er et bra hjelpemiddel da utøveren får raskt avsjekket om «selvbildet» stemmer med virkeligheten. Ofte er det nok slik at de fleste tror de går på en annen måte enn det som kommer frem på skjermen. Fordelen er at alle har et kamera tilgjengelig på mobilen, og at man i ro og mak kan gå gjennom teknikken i sakte film. Ulempen er at dette tar lang tid (spesielt om det er en stor utøvergruppe), og ofte skjer gjennomgang av videoer i etterkant av treningen. Når dere bruker video kan det være lurt å starte med en gjennomgang av hvordan overkroppen jobber, og deretter se på beina. I vår erfaring «følger» ofte beina rytmen av overkroppsarbeidet.
En annen metode er bruk av kontrastøvelser hvor utøver prøver en ekstrem posisjon for så å sammenligne den med en annen ekstrem posisjon. Gjennom slike øvelser kan man empirisk teste ut og raskt bli enig om hva som er raskeste og/eller billigste teknikk. Eksempler kan være lange armer vs. korte armer, stavpigg langt bak vs. langt frem, vekt på tåball vs. på hæl, opp på tå i staking vs. på hæl, chicken wings vs. albuer inn til siden, liten knebøy vs. stor knebøy, bruk av mage (crunch) vs. armbruk, giring vs. ingen giring osv. Behersker utøveren de ekstreme posisjonene, vil det være enklere å finne girene som ligger mellom de to posisjonene. Som trener er det viktig å observere hvordan utøver responderer til øvelsene. Klarer utøver å utfordre seg selv? Klarer de å kjenne forskjell? Vår erfaring er at de fleste responderer bra til slike øvelser og at de selv klarer å identifisere fordeler/ulemper. Når trener og utøver er enige om hva som er beste posisjon, er det enklere å konkludere med at «sannheten» ligger nærmere den ene ekstreme posisjonen enn den andre. Ved bruk av en standard runde (evt. mølle), tid, puls (evt. laktat) – er det mulig å teste ut ulike bevegelsesmønstre, gir, og strategier. Ytterpunktene kan også brukes som referansepunkt om utøveren trenger å «kalibrere» teknikken underveis.
Hver enkelt trener har sin måte å se og jobbe med teknikk. For å øke egen forståelse er det viktig at treneren selv også prøver ut ulike løsninger slik at en kan kommunisere bedre om teknikk. Hvis mulig er det også lærerikt og verdifullt hvis treneren går på ski sammen med utøverne.
Utøverperspektivet
Utøvere er nødt til å ta eierskap til utvikling av egen teknikk. «If it is worth doing, it is worth doing it right!”. Læring og mestring av teknikk er avhengig av nysgjerrighet, fokus, eksperimentering og repetisjon. Målet er at utøveren gjennomfører all trening slik at bevegelsene blir automatiserte og at valg av teknikk/delteknikk blir beviste kontinuerlige handlinger. Et bevist valg på å ikke tenke på teknikk er ok noen ganger, men dette bør være unntaket og ikke regelen. Som utøver bør du stille deg selv noen viktige spørsmål. Er du nysgjerrige nok til å bli bedre? Hvordan stimulere trener og laget til din nysgjerrighet? Hvilke forventninger skal trener ha til deg som utøver? Hva er ditt utøveransvar? Er din teknikkforståelse bra nok? Stemmer dit eget bilde av din teknikk med virkeligheten?
Det er ikke alltid lett å motta «kritikk» av teknikk, da teknikk er noe meget personlig. Noen ganger hjelper det å tenke på at det heller ikke alltid er lett å skulle «kritisere» noen. Hvis noen sier noe til deg om teknikk, så er det godt ment, og med en intensjon om å hjelpe 😊. Ditt ansvar som utøver er å lytte, prøve, diskutere og gi tilbakemeldinger. Om noen bruker av sin tid til å gi deg råd, er det minste du skylder dem å lytte (ja og av og til bør du også si takk). En trener gir deg råd ikke for å kritisere, men for at han/hun ønsker at du skal utvikle deg i positiv retning. Om det er noe du ikke skjønner, eller ikke er enig i, spør + diskuter. I verste fall blir dere enige om å teste ulike løsninger. Tid, puls og laktat lyver sjeldent OM du gir rådene en ærlig sjans. Det er lett å «bremse» ut gode råd for å få de til å se elendige ut. Å jobbe med teknikk er team work og krever tillit. Sammen kan dere lære av hverandre. Målet er at du som utøver skal bli så selvstendig at du kan selv jobbe med utvikling av din teknikk. Dette krever at du tar eierskap til egen utvikling. En god start er et åpent sinn og nysgjerrighet. Del dine erfaringer med din trener. Dette vil hjelpe begge i rett retning. I tillegg til egenutvikling er ditt ansvar at du hjelper treneren å utvikle seg, dvs. aktivt bidrar til at han/hun også blir den beste versjonen av seg selv.
Som utøver må du vite at det å gi teknikkråd er utfordrende. Alle utøvere har ulike fasetter de kan, og bør, jobbe med, for å bli den beste utgaven av seg selv. Det som er rett for deg, kan være galt for en annen. Om en trener sier noe til en person, men noe annet til deg, kan være forvirrende, men husk rådene er ofte individuelle og tar utgangspunkt i hver enkelt utøvers unike teknikkutfordringer der og da.
En trener er avhengig av god dialog med utøver. Hver utøver er unik og «dekoder» trenerens beskjeder ulikt. Dette gjør at vi som trenere ofte må være kreative og gi ulike «visual clues» under treningene. Det er viktig å bli enige om at målet er ikke å utvikle en treningsteknikk og en konkurranseteknikk. Rett teknikk skal være mulig å gjennomføre uavhengig av intensitet/fart. Dette gjelder både «billig» og «rask» teknikk. Her er det på sin plass med et lite trener-hjertesukk. 80% av øktene og 90% av tidsforbruket er rolig trening (LIT). For trenere er det uforståelig at utøvere ikke bruker av denne tiden til å innarbeide rett teknikk/gir. Hvem har ikke hørt «jeg kan ikke gå rett når jeg går rolig» - skjerpings folkens!! Fokuser på teknikkarbeidet på alle typer økter OM du ønsker å trene for å bli bedre. Om du ikke ønsker å bli bedre - fortsett som før (men si ifra til treneren slik at den kan gi sin oppmerksomhet til andre som ønsker å bli bedre). Ofte handler det om å bruke av den tiden man allerede investerer i treningen på en bedre måte. Det å gjøre de små tingene rett, som kan utgjøre store forskjeller, tar ofte ikke lengre tid. «Små ting» er for eksempel teknikk, intensitet, ernæring, drikke mm.
Trenere må forklare målene med teknikk, og utfordre utøverne til å tenke gode tekniske løsninger på hver eneste økt. Du som utøver må også forstå hva målet er, samt være forberedt på å jobbe kontinuerlig med tekniske gjennomføringer. Teknikk er ikke noe du gjør for å blidgjøre treneren!
En trener må motivere utøvere til å eksperimentere med teknikk. Hva motiverer deg som utøver? Har du kommunisert dette med treneren din? Fine verktøy er: Kontrasttrening, kontrastøvelser sammen med en andre utøvere, imitasjonsøvelser mm.
Vi som trenere trenger ikke å være bastante om teknikk – vi kan forklare hva vi mener er bedre og utfordre utøveren til å føle forskjell ved å bruke, for eksempel, kontrasttrening. Som utøver må du være forberedt på å bli ansvarliggjort gjennom øvelser hvor du skal identifisere hva som er forskjellen ved for eksempel å ha staver langt frem vs. langt bak. Gjennom prøving og feiling, dialog og diskusjon finner man de gode svarene enklere. Ta for deg 1 til 2 oppgaver om gangen og vær tålmodig. Endring krever tålmodighet og tid – men er nødvendig for å kunne oppleve kontinuerlig forbedring.
Et godt råd til alle utøvere er å selv prøve seg som trener. Når man som utøver går inn i trenerrollen opplever man utfordringene med å identifisere teknikkutfordringer + kommunisere endringer/øvelser. Fordelen er at du lærer utrolig mye om egen teknikk og hvordan du skal best tilnærme deg å søke dine optimale løsninger. Dette gjelder både ute på ski og ved gjennomgang av video/GPS.
Teknikk er i stadig utvikling, da vi per i dag ikke har noen tekniske instrumenter som kan gi oss den perfekte «oppskriften» på teknikk og gjennomføring. Vi er med andre ord nødt til å eksperimentere for å finne optimale løsninger. Trener og utøver har et felles ansvar for utvikling av teknikk. Dette krever at begge parter øver sammen så ofte som mulig. Utviklingsprosessen er avhengig av en god og delt forståelse, samt nysgjerrighet til å eksperimentere med ulike valg. Teknikk er ikke statisk. Vær, vind, snø, samt en rekke andre faktorer, forlanger at vi behersker flere tekniske løsninger. Vi håper at denne artikkelen kan stimulere til en diskusjon på hvordan en skal best tilnærme seg teknikkarbeidet. God teknikk er nøkkelen som gir tilgang til at du kan utnytte ditt fysiske potensiale og bli den beste versjonen av deg selv. Teknikk behøver altså ikke være utfordrende for hverken trener eller utøver, men det krever god dialog, samarbeid, eierskap og nysgjerrighet.
Skrevet av Trenerteamet i Team AKER Dæhlie v/Trond Nystad, Knut Nystad, Jostein Vinjerui, Hans Kristian Stadheim, Chris Jespersen og Kari Vikhagen Gjeitnes.